{{percent}}%

Samenes norske røtter går minst 2000 år tilbake i tid. Rundt i landet, som i Tromsø, Bodø, Alta, Lakselv og Røros, kan du besøke samiske familier og bosettinger.
Bures boahtin!

Men før du tar imot invitasjon­en og får tips om hvor du kan få en smakebit på samisk kultur, tar vi en rask reise gjennom historien. Da isen trakk seg tilbake etter siste istid for 10-11 000 år siden, førte en av de store folkevandringene mennesker til den nordlige delen av Skandinavia. Det etniske opphavet til menneskene som bosatte seg her i eldre steinalder er imidlertid ikke kjent, så hvorvidt samer stammer fra disse første bosetterne, vet vi ikke. Derimot har arkeologer kunnet spore samisk kultur i Norge tilbake over to tusen år. Gamle samiske myter forteller også om lange vandringer før samene endelig slo seg ned i landet de i dag kaller Sápmi eller Sámiid eanan. Den gamle samiske samfunnsordningen var basert på et siida-system. Samene var jegere og sankere, og jaktlagene dannet større enheter – ­siidaer – som ble styrt etter demokratiske prinsipper. De fleste siidaene benyttet flere sesongboplasser, og flyttet mellom boplassene slik at de utnyttet naturressursene etter årstid og tilgjengelighet.

“De tidlige samene flyttet mellom boplassene slik at de utnyttet naturressursene etter årstid og tilgjengelighet.

ADSKILTE LIV

Frem til 1000-tallet drev samene utstrakt handel med villrein, fisk og pelsdyr. En handel som høvding­er innenfor det mektige Hålogaland-området visste å sko seg på. Dette mektige, norrøne aristokratiet med vidstrakte handelsforbindelser baserte mye av sin rikdom på skattelegging av samene. Da nasjonalstaten Norge ble etablert, ble høvdingenes makt brutt, og samene ble mer isolert – og mindre verdsatt som handelspartnere og skattebetalere. Fra 1300-tallet førte den omfattende eksport­en av tørrfisk fra kysten i nord til Bergen og videre ut i Europa til at norske nybyggere trakk oppover kysten av Troms og Finnmark, der samene hittil hadde vært dominerende. Med seg hadde de norsk språk og kultur. Historien forteller imidlertid lite om konflikter mellom samer og de norske nybyggerne. Det kan virke som om samer og nordmenn levde svært adskilt. Ifølge Store Norske Leksikon var nordmennene bofaste, dyrket korn og fisket for eksport, mens samene foretok sine sesongmessige vandringer, slik at de fikk utnyttet alle naturens ressurser. De to befolkningsgruppene snakket også helt forskjellige språk, var kledd i svært ulike klær, og hadde hver sin tro.

Samene har lange tradisjoner med å utnytte hele reinen; til mat, klær og sko.

AKTERUTSEILT

Samene bekjente seg tradisjonelt til en naturreligion der man dyrket dyr, steiner, fjell og himmellegem­er som guddommer. Men med katolisis­mens inntog i de nordiske landene i middel­alderen, kom deler av kristen tro inn i samisk religion. Fra 1500-tallet ble de fleste samer helt eller delvis bofaste. De slo seg ned langs kysten, eller langs de store vassdragene og sjøene i innlandet. Og for mange ble tamrein en levevei. I løpet av 1800-tallet skjøt storsamfunnets pengeøkonomi fart for alvor. I nord økte produksjonen av tørrfisk, klippfisk og sild for eksport. Pengeøkonomien gjorde at samene, med sin bytteøkonomi, ble akterutseilt. Varene deres var heller ikke så etterspurt lenger. Samtidig ønsket norske myndigheter å assimilere samene. Mange samiske barn ble samlet på internatskoler der kun norsk var tillatt. Det samiske språket forsvant fra store deler av Sápmi. Mens over halvparten av befolkningen i Kvænangen i 1930 snakket samisk eller finsk hjemme, var det i 1950 kun én person som oppga å snakke samisk! Læstadianismens inntog gjorde ikke situa­sjonen bedre for samisk språk og kultur.

“Lær å lage samisk mat over bålet, eller sanke legende planter som har vært brukt i samisk naturmedisin i uminnelige tider"

SIVIL ULYDIGHET

Andre verdenskrig rammet den samiske befolkningen hardt. Finnmark og nordlige deler av Troms ble enten brent ned eller bombet. Gjenoppbyggingen ble gjennomført etter norsk mønster, og mye samisk kultur gikk tapt. Den samiske minoriteten i Norge hadde harde kår også gjennom hele etterkrigstiden. Diskriminering var mer regelen enn unntaket. På 1970-tallet ble undertrykte minoriteter over hele verden gjenstand for ny oppmerksomhet. Det gjaldt også samene og det samiske. Alta-aksjonen i 1979, som protesterte mot utbyggingen av en 110 meter høy demning ved Šávču i Alta/Kautokeino-vassdraget, ble et vendepunkt. Mens samer sultestreiket utenfor Stortinget, lenket prominente samfunnskritikere, med filosofiprofessor og miljø­vernforkjemper Arne Næss i spissen, seg fast foran anleggsmaskinene ved elvebredden. I dag omfatter det samiske bosettingsområdet det sentrale og nordlige Norge ned til Femunden og Trollheimen. Anslagene varierer, men det anslås at cirka 40 000 av Norges befolkning er samer. Av dem bor rundt 7000 i Oslo, som dermed kan anses som den største samiske bosettingen i landet.

SPYDSPISS

Ifølge Beate Juliusen, prosjektleder i Origo Nord, er samiske reiselivsprodukter noe folk helst kjøp­er når de først har bestemt seg for å legge helgeturen eller ferien nordover. Med økt interesse for Nord-Norge som reisemål, vil nok dette endre seg i tiden fremover. Samiske opplevelser kan bli en ny spydspiss i kampen om globetrottere fra hele verden. Men allerede nå kan du oppleve samisk kultur på mange av Widerøes destinasjoner.

visste du at…

FOLK
SPRÅK
Navnet same er den skandinaviske formen av det samiske ordet sápmi (nordsamisk) og saemie (sørsamisk), som viser til både område, befolkning og språk.

FORTID
NAVN
Tidligere har samer blitt kalt finner av nordmenn, og lapper (fra finsk lappalaiset og rumensk lopari) av svensker, finner og russere, og språket har blitt kalt lappisk. Disse uttrykkene blir i dag ofte ansett som nedsettende.

FORDOMMER
FEIL
På samiskmyteknuser.no knuses 24 vanlige myter om samer med harde fakta.

1

LAKSELV

For spesielt interesserte tilbyr Sami Adventure en tur du garantert aldri vil glemme. Etter å ha blitt hentet på Lakselv flyplass legger du og ditt følge ut på tur med en reindriftsfamilie på flytte­fot med sine reinsdyr fra vinter­beite til sommerbeite. Gjennom fem dager og fire netter følger du reinflokken. Nettene blir tilbrakt i lavvo på vidda (du får utlevert varm sovepose), maten du spiser er tradi­sjonelle samiske retter. Forflyttingen skjer med snøscootere. Underveis vil du lære masse om samisk kultur, verdien av familien og tradisjoner.


2

Alta

Med utgangspunkt i Alta kan du kombinere en magisk overnatting på Sorrisniva Igloo Hotel – verdens nordligste ishotell – med noen timer samisk kultur. Også her er sledeturer – gjerne på jakt etter nordlyset – ett av høydepunkt­ene. Nordlyset spiller en helt spesiell rolle i samisk kultur, og dette og mer vil du få høre om under turen gjennom vakkert vinterlandskap.

3

TROMSØ

Bare en halvtime utenfor Tromsø, i Dankarvågvatn naturreservat, kan du få en opplevelse helt utenom det vanlige. Sami Adventure tar deg med ut i villmarken. Fra reinsleden kan du se nordlyset danse på kveldshimmelen hvis værgudene er med deg. Vel fremme på overnattingsplassen venter en moderne vri på en tradisjonell samisk gamme, med panoramavindu mot stillheten og nattemørket, vedovn, sovepose – og varm middag om du ønsker. Etter en god natts søvn – eller en frivillig våkenatt med blikket rettet mot det flammende nordlyset – blir frokosten levert på døren klokken 07, før turen går tilbake til sivilisasjonen. Har du færre timer til rådighet, tilbyr Tromsø Arctic Reindeer Experience en smakebit på samisk kultur. De lar deg møte en vennlig reinsdyrflokk og mate de nysgjerrige dyrene, før du nyter en bidos – en tradisjonell samisk suppe – i lavvoen. Joik og historiefortelling inngår også i programmet. Hvis en sledetur med tamrein eller lassokasting frister, finnes det muligheter for det. Du kan også bli med reingjeterne opp i fjellet. Da går turen på snøscooter innover viddene på jakt etter de store flokkene med villrein. Turene tar fra tre til seks timer, så dette kan du fint kombinere med byliv i Tromsø, eller en tur på jakt etter nordlyset.

4

BODØ

Har du tenkt deg til Bodø, har du mulighet til å bli med ut på en tredagers kulturvandring i følge med en lommekjent guide fra Albmi, som for øvrig betyr himmel på samisk. Turen tar deg gjennom fjell og daler i Beiarn. Underveis vil du få se gamle kulturminner og høre om samisk liv i tidligere generasjoner. Men den største opplevelsen blir nok å overnatte i gamme eller telt. Denne turen gjennomføres kun sommerstid, så nordlyset vil glimre med sitt fravær. Men midnattssolen er ikke mindre magisk. Underveis lages det tradisjonell samisk mat over bålet i lavvoen. For ihuga entusiaster holder Albmi ulike workshops, der grupper kan lære å sette opp en lavvo, tenne bål utendørs i all slags vær, lage samisk mat over bålet, eller sanke legende planter som har vært brukt i samisk naturmedisin i uminnelige tider.

5

RØROS

På Røros kan du besøke sør­samefamilien Nordfjell/Haugom som til daglig driver som reindriftutøvere. De forteller om reindrift før og nå, og gir besøkende et innblikk i sørsamisk kultur. Familiens liv ble for noen år siden portrettert i programmet ”Åtte årstider” på NRK. I samisk kultur opererer man med åtte årstider, og samene om­taler seg også som ”de åtte årstiders folk”. Derfor er koia på stedet – i tråd med gammel samisk tradisjon – bygget i åttekant. Her serveres historier sammen med nykokt buljong og tørket reinsdyrkjøtt. Så unn deg en tur nordover i vinter, mens nordlyset danser over himmelen. Et innblikk i samisk kultur vil gi deg spennende innsikt i Norges urbefolknings historie. Eller kombiner opplevelsen med julemarked, vinterfestspill eller martnan på Røros. Byen er i seg selv et eneste stort vintereventyr. Utenlandske reisemagasiner på nett, papir og TV er fulle av lovord om norsk vinter og alt man kan se og oppleve i vårt langstrakte land. Sjekk wideroe.no, si på gjensyn til sofakroken for noen dager, pakk ullgenser, vindbukse, skjerf og votter, så kommer du til å forstå hvorfor franskmenn, argentinere og briter skriver seg varme på Trip Advisor om kulde og norsk vinter.