{{percent}}%

For tjue år siden gikk noen bønder på Inderøy i Trøndelag fra å produsere korn til karve.
– Vi visste det var et marked, men var nysgjerrig på om det gikk an å dyrke karve her, forteller styreleder Margrete Haugum i Inderøykarve.
I dag er det ti bønder som dyrker karve i Inderøy og omegn. En del av krydderet går til matlaging og bakst, men det aller meste blir videreforedlet til det mange tenker på som en nødvendighet til julemiddagen – nemlig akevitt.

Noen hundre kilo karve går hvert år til privatkunder og bedrifter, men den største delen går til akevitt.

– De som produserer norsk akevitt ønsker norsk karve. Den har et høyt innhold av eteriske oljer, og de kan bruke mindre mengder frø for å sette smak, sier Haugum i Inderøykarve, som er et samvirkeforetak.

Bøndene på Inderøy sender sin karve til Arcus, en av produsentene av akevitt. Selv om Inderøykarve har utvidet med stadig flere produsenter, er det ikke nok norsk karve for å tilfredsstille etterspørselen.

– I fjor produserte vi 14 tonn, og i år ender vi på elleve. Neste år håper vi å komme opp i 25 tonn, for vi jobber med å øke både areal og antall produsenter, sier Haugum.

Karven er allsidig og har mange andre bruksområder enn akevitt. I disse tider går det en del i surkål, men karve gjør seg også i bakverk, som te, tilsetning i urtebrennevin, i marinader eller som smakstilsetning i supper og sauser.

De som produserer norsk akevitt ønsker norsk karve.

– Jeg tror vi nordmenn er dårlige til å bruke ulike krydder i matlaging, fordi vi er vant til mye ferdigmat og glemmer å bruke ulike råvarer, sier Haugum, men legger til at mange forbrukere har fått øynene opp for bruk av lokale råvarer.

– Markedet er større enn tilbudet på lokalmat. Det er spennende at det har blitt sånn, og det spørs om man klarer å utnytte muligheten som ligger der, fortsetter hun.

Den store bøygen for Inderøykarve er usikker-heten rundt produksjonen.

– Vi kjenner ikke karven helt. 20 år er kort tid i det store bildet, sier Haugum. Det innebærer at når avlingene svinger fra år til år, er ikke produsentene sikre på hva det skyldes.

– Karven var opprinnelig vill, så vi kjenner ikke svakhetene ordentlig. Men for produsentene konkurrerer karven bra med korn om man får en bra avling.