{{percent}}%

Den lille grensebyen Kirkenes helt øst i Norge har fastboende fra over 70 nasjoner. Her kan du boltre deg i heftige aktiviteter hele året, men gå ikke glipp av kongekrabben!

Denne arktiske byen med knapt 4000 innbyggere er temmelig eksotisk for de fleste. Kirkenes ligger nemlig ytterst i Norge, på grensen mot Russland, og her er det et yrende liv året rundt. Kirkenes er en internasjonal smeltedigel med innbyggere fra rundt 70 land, noe svært få byer av denne størrelsen kan skilte med.

– It’s the Arctic bug – once you get bitten, you are hooked, forklarer tyske Robin, som jobber med huskyene på Kirkenes Snowhotel. Han skulle bare jobbe én sesong her for flere år siden, men ble værende. Han kan ikke tenke seg et bedre sted å leve enn i Kirkenes.

Vil du ha en helt spesiell start på oppholdet, bør du bestille huskytaxi fra flyplassen. På denne taxien er fire hjul og ratt  byttet ut med 36 poter og meier. Huskytaxien fra Kirkenes Snowhotel tar deg fra landingsstripa til snøhotellet gjennom ville, snødekte fjellområder og skog, og i en hel time får du nærkontakt med den arktiske naturen som Finnmark er så kjent for.  Og dette er bare starten på opplevelsene som venter.

KULINARISK OPPLEVELSE

Konge­krabbesafari er noe av det aller mest populære Kirkenes har å by på. Faktisk har turister kommet ens ærend fra Malaysia for å være med på denne kulinariske opplevelsen. Kirkenes Snowhotel arrangerer safari året rundt. Om vinteren henter du krabben opp fra et hull i isen, om sommeren tar de deg ut til krabbeteinene med RIB.

Det er primitivt tilfredsstillende å fange sin egen mat. Den blodferske krabben spreller med klørne idet den blir dratt opp av vannet, og prøver umiddelbart å stikke av. Med ett blikk skjønner du hvorfor dette er kongen av alle krabber. Klør like lange som en voksen manns underarm stikker ut i alle retninger fra hodet, som er på størrelse med en tallerken. Ikke rart de har fått rojal status der nede på havbunnen. Ronny Østrem, som driver Kirkenes Snowhotel, har imidlertid stålkontroll på de kavende klørne, og setter rutinert en stopper for krabbenes forsøk på å krabbe tilbake dit de kom fra. Minutter senere er de enorme sjødyrene klare for tilberedning.

AU NATURELL 

I nord er folk vant til å gjøre ting enkelt, og det gjelder også for krabbespising. Her er det ingen fancy Michelin-stjernetakter, bare ren, ekte og nyfanget mat. Fangsten lages til på en nesten banalt enkel måte. Krabbeklørne (det store hodet er ikke spiselig) dampes i en kasserolle med ferskvann og salt i nøyaktig 16,5 minutter. Den aller beste måten å spise kongekrabbe på, er med brød, ekte meierismør (margarin er fy-fy, ifølge Østrem), majones og sitron. Fersk sjømatlukt brer seg rundt bordet, og vi sitter andektige som førskolebarn og venter på å få klørne lagt på fatet. Den tidligere livlige praten rundt bordet går over i nesten total stillhet. De eneste lydene kommer fra iherdig tygging ispedt “mmmmm” og “wow”. Det silkemyke krabbekjøttet kommer virkelig til sin rett med enkelt tilbehør. Det aller gjeveste krabbekjøttet, eller indrefileten om du vil, sitter i overgangen mellom hodet og kloa.

Til slutt går flere av oss over til å maule grådig alt kjøttet vi klarer å skrape ut av de rosa, harde klørne – uten å bry oss så hardt om tilbehøret. Vi har tross alt fått beskjed om å spise alt vi klarer. Men i likhet med Jesus, som mettet en haug med folk med to fisker og fem brød, metter Ronny de åtte gjestene så grundig med fem krabber at mange av oss omtrent krabber til båten etterpå. 

INNFLYTTERE

Kongekrabben er opprinnelig russisk, og er et av de tydelige tegnene på at Kirkenes er en ekte grenseby. På land skjønner vi også at vi er ved norsk veis ende. Veiskiltene er på kyrillisk (russisk) og norsk, og mange av dem som bor her, har såkalt grenseboerbevis som gjør at de slipper visum for å dra inn til Russland. Langs havnene ligger skip med russiske navn på rekke og rad.

Grensen ligger 9 km fra sentrum, og der folk lenger sør i Norge drar på harry-handel til Sverige, er det ivan-handel i Nikel og Murmansk som gjelder her. Storbyen Murmansk med 250 000 innbyggere ligger få timer unna, og mange fra Kirkenes drar dit på storbyferie. Forholdet mellom russerne og nordmennene er svært harmonisk i Kirkenes, og rundt åtte prosent av befolkningen i Kirkenes er russere.

En annen innvandrer i det mangekulturelle Kirkenes er huskyen. Disse hundene er populære trekkdyr på grunn av den slanke, sterke kroppen og de kjappe potene. Rundt 150 av dem holder hus hos Kirkenes Snowhotel, og vi får bli med den danske hundeføreren Jens og de topptrente hundene Snipp, Snute, Ganda, Mali, Sota, King, Josef og Dynamitt på sledetur på fjellene rundt byen.

TIL POTS OVER FJELLET 

Med det samme de firbente får øye på sleden, starter et hylekor blant de ivrige hundene, og de tramper ekstatisk rundt i snøen mens de venter på klarsignal fra Jens til å sette av gårde. Og når 32 lynkjappe poter trekker i samme retning, går det fort. Vi suser oppover snødekte skråninger mens den myke snøspruten pisker oss lett i ansiktet. Lyden av halsende hunder og svisjing fra meiene står godt til den varme sola og den nesten blendende hvite snøen.

Vel oppe på fjellet får hundene en velfortjent pust i bakken mens vi beundrer utsikten. Du kan nesten høre en knappe­nål falle. 

– Det er ikke mye som topper dette for meg, bare se deg rundt, sier vår danske hundefører. Og mens hundene ruller rundt og koser seg i snøen, er det som om stillheten låser blikket fast mens vi skuer utover.

FLYALARM OG HELTER 

Langt der nede ligger husene i byen – sett fra høyden er de på størrelse med Monopol-hus. Og mens vi nyter stillheten, går tankene 70 år tilbake i tid, til Andre verdenskrig, da flyalarm var dagligdags og bombene regnet over byen. De fleste husene er nemlig bygd opp igjen etter krigen, det var bare et titalls hus igjen da freden kom. Resten av byen var jevnet med jorden. Kirkenes hadde den triste rekorden av å være den andre mest bombede byen i verden under krigen, kun slått av Malta.

Tyskerne invaderte med Russland som mål. Russerne besvarte med å bombe tyskerne, og lokalbefolkningen ble så og si fanget i skuddlinjen. Over 1000 ganger lød flyalarmen, og de krigstrøtte sivile hadde bare ett å gjøre; komme seg fortest mulig til tilfluktsrommet. Rundt 350 bombetokt ble de utsatt for, og de levde med frykten dag og natt.

ANDERSGROTTA

At de i det hele tatt hadde et tilfluktsrom, kunne de takke ingeniøren Anders for. Han bygde Andersgrotta med utstyr fra gruvene og med hjelp fra frivillige, for opprinnelig fantes det bare tilfluktsrom for de tyske militære. Og heldigvis var han forutseende nok til å gjøre tunnelen stor; over 2000 personer fikk plass, men de hadde verken naturlig lys eller tilgang på oksygen utenfra der de stuet seg sammen og ventet på at drønnene fra bombene skulle gi seg. Heldigvis varte ikke toktene særlig lenge, for de hadde bare nok oksygen til å være inne i tunnellen i 30 minutter.

Det er lett å tenke seg at Kirkenes kunne mistet langt flere enn de få personene som døde under bombingen, hadde ikke Anders tatt hakken i egne hender. Og nettopp Andersgrotta står i dag som et symbol på et Kirkenes som nektet å la seg kue. Etter krigen klarte de faktisk å bevare et godt forhold til både russere og tyskere. For riktignok var det russiske bomber som regnet over Kirkenes, men det var også naboene i øst som frigjorde byen. 

MINUS FIRE 

Vi slipper heldigvis å tilbringe natten i gruver eller tilfluktsrom. Kirkenes har flere hoteller å velge blant. På Kirkenes Snowhotel bytter du ut komfortable senger og minibar med sovepose­natt i minus fire grader og drinker fra isbaren. Fryse gjør du ikke, soveposen er beregnet for minus 30 grader, og alle gjestene må gjennom en sikkerhetsdemonstrasjon som viser hvordan du unngår å bli kald i løpet av natten. Minus fire kan kanskje høres kaldt ut, men det er merkelig komfortabelt og friskt, noe det gjerne blir med snø på alle kanter.

I den ene enden av hotellet er det varmeområde med badstu, dusjer og toalett, og middagen med sprellferske lokale råvarer inntar vi på Låven, som er nettopp det; en ombygd låve, med inngang fra hotellet. I innhengningen utenfor hotellet holder flere rein hus, deriblant en helt kritthvit en.

Snøhotellet bygges opp hver vinter og smelter hver vår. Og hvert år kommer profesjonelle isskulptører helt fra Harbin i Kina for å smykke ut hotellet med iskunst. Folk farter fra alle verdenshjørner for å få sove på hotellet. Vi hadde selskap av åtte indere. Nok et tegn på at grensebyen i øst er hakket mer internasjonal enn de fleste andre norske småbyer.


Thon Hotel Kirkenes

Byens største konferansehotell ligger midt i sentrum. Hotellet har egen restaurant med lokale råvarer på menyen. De har også egen kongekrabbemeny.
thonhotels.com


Barents Safari Tours 

Tilbyr elvebåtsafari opp Pasvikelva, kongekrabbesafari, skutersafari og ATV-safari om sommeren.
barentssafari.no


Pasvikturist

Turoperatør som setter sammen opplevelsespakker i Kirkenes og Russland
(blant annet dagsturer til Russland).
pasvikturist.no

 

Gapahuken Restaurant

Ligger ved grensen til Russland. Har også kurs- og konferanselokale for opptil 110 personer. Overnatting på Sollia Gjestegård. De har også hytteutleie. Åpen for alle i sommersesongen (midten av juni til slutten av august) og for grupper på bestilling resten av året.
storskog.no


Scandic Kirkenes

Hotellet har egen restaurant og bar og ligger midt i sentrum. Tilbyr også sauna og svømmebasseng.
scandichotels.com

Fly til Kirkenes
Finn billetter