{{percent}}%

Sør-Gjæslingan var en gang et av de største fiskeværene sør for Lofoten. Å overnatte her er som å bo på et museum. 

Lofotfisket er kjent for mange. Men det var et fiskevær lenger sør som hadde nest høyest status etter Lofoten; nemlig Sør-Gjæslingan. Hundretalls gutter og menn rodde fisket med livet som innsats for å sikre seg mest mulig skrei før sesongen var omme. Sør-Gjæslingan ligger drøye 40 minutters båttur fra Rørvik i Namdalen i Nord-Trøndelag. Når du går i land fra hurtigbåten, er stillheten noe av det første du legger merke til. Rundt deg ser du bolighusene og rorbuene som huset fiskere fra hele Norge i fiskeværets glansdager. Det lukter salt sjø, og måkene gir høylytt beskjeder under husmønene. Stedet har en egen stille verdighet, som om fiskernes harde innsats og store offer er risset inn i fiskeværets vegger.

“Sør-Gjæslingans skjebne fulgte de fleste fiskevær i landet.”

 Rorbuene på Sør-Gjæslingan huset fiskere fra hele Norge i fiskeværets glansdager.

GLANSDAGENE

For de som levde langs Namdalskysten var fisket hovednæring, og spesielt skreifisket, som sto på i et par korte måneder i februar og mars.

Og til Sør-Gjæslingan kom det fiskere fra hele Norge. Faktisk hadde fiskeværet Norges lengste sammenhengende fiskehjell, som du kan spasere under den dag i dag. I glansdagene på 1930-tallet var det hele 4000 fiskere i rorbuene på Sør-Gjæslingan. Det yret av liv. 700 kokker sørget for at fiskerne fikk mat og varme. Godt var det; i begynnelsen var det nemlig ingen damer her, og de første som ankom på 1900-tallet sa at de måtte “skrape seg ned til treverket”, så skittent var det. Det ble deres ansvar å drive gård, ro for å hente vann og for å sørge for “kokfisk”. Så det var ikke noe latmannsliv her ute, verken for menn eller kvinner. Samfunnet den gang besto av 22 bygg med butikk, smed, manufaktur, urmaker, kolonial, skole og sykehus. I Fiskarheimen ble det servert middager og holdt gudstjenester. Her kan du i dag kjøpe kaffe og vafler i sommersesongen. Været hadde trandamperi og salteri. Og rorbuer, masse rorbuer. I dag står bare elleve av disse igjen. Her kan du overnatte. Standarden er langt bedre i dag enn da fiskerne krøllet seg sammen i de korte sengene, men rorbuene er beholdt mest mulig autentisk. Det er faktisk som å bo på museum.

“Stedet har en egen stille verdighet, som om fiskernes harde innsats og store offer er risset inn i fiskeværets vegger.”


HARDT LIV

Ønsker du litt bedre standard, er væreierboligen et godt alternativ. Predikanten Hans Nielsen Hauge oppførte væreierboligen i 1802, da han kjøpte fiskeværet. Huset er altså over 200 år gammelt, og det er restaurert tilbake til fordums prakt. Fra vinduene i væreierboligen kan du skue ut over alle husene på “Gjæslingan”, som de lokale kaller fiskeværet, og kjenne litt på makten som var væreieren til del. Væreierne led ingen nød, men blant fiskerne var blant annet hygienen et stort problem. Til å begynne med fantes det ikke ordentlige toaletter, og fiskerne var ikke overdrevent opptatt av å holde seg rene. De hadde jobbet veldig lange dager og var slitne, så vask og stell var nok noe av det siste de bekymret seg for, der de stupte i seng for å være klare til nok en grytidlig morgen. Vannkvaliteten var heller ikke av den beste. Derfor var det fritt frem for diverse sykdommer, blant annet den fryktede tuberkulosen. Den spredte seg lynraskt i det tett befolkede fiskeværet. Men i 1916 tok en lege affære og fikk installert “statsbrønner” der befolkningen kunne hente friskt vann. Han beordet også byggingen av priveter, en type toalett. Dette gjorde underverker og helsen til fiskerne på Sør-Gjæslingan ble dramatisk forbedret. Statsbrønnene kan du se rester av under ditt besøk i været.

FREDET FISKEVÆR

I 1962 fikk været strøm fra et aggregat, og livet her ute ble på mange måter lettere. Men Sør-Gjæslingans skjebne fulgte de fleste fiskevær i landet; moderne tider og teknologi gjorde sitt inntog, og det var ikke lenger nødvendig å bo i månedsvis i et fiskevær. På 1960-tallet var det kun 110 fast­boende her, og på 70-tallet ble fiskeværet helt fraflyttet. Sør-Gjæslingan er i dag i stor grad bevart slik det en gang var, mye takket være Museet Midt på Rørvik. Som gjest, kan du oppleve været slik det fremstod på 1930-tallet, og om sommeren er også butikken åpen. I 2010 ble fiskeværet fredet av Riksantikvaren. Dermed kan du altså bo på museum i et av Norges mest idylliske fiskevær. 

5 I NÆRHETEN

1Norveg
Kystmuseet Norveg ligger i ­skipsleia i Rørvik og minner om seilene på et skip. Museet gir et godt innblikk i kystkulturen langs trøndelags­kysten, og driver blant annet det historiske handelsstedet Berggården i Rørvik sentrum.
kystmuseetnorveg.no

2Gammelt handelssted
Betzy og Johan Berg startet handelsstedet Berggården i 1870-årene, og la mye av grunnlaget for kystbyen Rørviks fremvekst. Butikken ble lagt ned på slutten av 1960-tallet, men den kan oppleves i sommer­sesongen – nærmest urørt.

3Nærøya
Historisk øy i Nærøy kommune som har status som kulturminne. Her finner du Nærøya kirke, en overbygd steinkirke fra 1100-tallet.

4Kolvereid
Byen ligger cirka 15 minutters kjøring fra Rørvik og har en temmelig spesiell status: Dette er Norges minste by, med bare rundt 1600 innbyggere.

5Leka
Leka kalles “sagaøya”. Her har det bodd folk i mer enn ti tusen år. På Leka finner du blant annet hulemalerier i Solsemhula og Norges største skipsgravhaug, Herlaugshaugen.
trondelag.com

Fly tuil Rørvik
Finn billetter