{{percent}}%

Hvert år kommer det 8000 feriegjester til Sørøya i Vest-Finnmark. De har fire bein, og er julenissens beste venner på sommerbeite. Men reinsdyrene får stort sett kose seg i fred for andre turister på denne vakre øya.

Mundefineden spør du en jeger eller fisker om de har hørt om Sørøya, vil de sannsynligvis nikke aner­kjennende. For Sørøya er kjent for sine store bestander av rype, hare og ikke minst det gode havfisket. Men det eventyrlige innlandsfisket er en godt bevart hemmelighet, selv for erfarne fiskere.

Sørøya ligger vest for Hammerfest, og er den største øya i Finnmark. Den kalles ofte den grønne øya i nord og folk har vært bosatt her siden 9000 år f.Kr. Øya er innskåret av dype fjorder fra nord og sør, så bredden varierer fra 6 til 25 km. Mellom fjordene er lange halvøyer med bratte fjell. Fjellene er høyest på sør­siden, og er jevnt over 300-500 meter over havet, mens enkelte er høyere. På nordsiden av Sørøya finnes to fuglefjell, Andotten og Storgalten, som er fredet som naturreservater.

EN FLUEFISKERS DRØM

En augustdag lander tre gode kamerater på Hasvik flyplass. De har fått innvilget en ukes ferie fra koner og barn, og da er det villmarken som kaller. De bærer med seg hver sin tunge sekk fylt med telt, proviant og det viktigste – fluestenger.

Man står alltid overfor utfordrende valg når sekken skal pakkes for en hel ukes tur. Hvor mye klær skal med? Hvor mye mat behøves? Hvor mange øl orker man å bære? Gutta velger å prioritere ned klesutvalget til fordel for fiskeutstyr. Man kommer tross alt langt med ull og god skallbekledning. Langt verre er det å tenke seg muligheten for å stå på vidda med en snelle for lite eller med feil fluer! Karene endte opp med hver sin 40 kilos sekk. Da fikk de med både vadebukser, hov og et munnspill for oppbyggelige kulturelle innslag om nordavinden skulle slå til.

Ole-Kristian Strøm hadde tidligere samme vår rundet 30 år, og gaven fra hans gode venn David Underland var drømmeturen til Sørøya. I 30-årslaget var også kamerat og fotograf Nils-Erik Bjørholt. Før natten var omme, var det klart at det var en trio som skulle nordover.

DEN GRØNNE ØYA

Sørøya i Vest-Finnmark har 1200 småvann hvor det er fisk i 900 av dem. I mange av vannene står det stor røye og fjellørret. For en ihuga fluefisker ligger vannene som perler på en snor og man kan nesten bli stresset over å måtte velge blant alle disse fristelsene. Da er det godt å bli møtt på flyplassen av en kjentmann som kan lose en ut i Sørøyas flotte natur. Sigmund Johansen driver Breivik Brygge som tilbyr overnatting og båter for havfiske, men Sigmund vet også hvor man skal starte en vellykket jakt etter fjell­ørreten.

Hasvik kommune markedsfører seg som storfiskens rike og de fleste for­binder det med det storslagne havfisket. Derfor finnes det flere aktører som arrangerer turer og har innkvartering for dem som ønsker stortorsken på kroken. Fra Breivik Brygge i Sørvær er det kort vei ut på havet til gode fiske­plasser, med trygge båter og lokalkjente guider. De tilbyr overnatting med 12 senge­plasser i fjæra. For den som ønsker å vende nesa innover øya, kan jakt- og fjellturer også arrangeres.

“Det er noen lykkelige karer som endelig kan ta de første kastene med fluestanga, idet den nord-norske sensommeren går over i natt.”

Ønsker du mer komfort, finner du Sørøyas eneste hotell, Big Fish Adventure Hasvik Hotel and Housing ­(bigfishadventure.no), i Storgata i Hasvik. Det lille familiedrevne hotellet ligger kun et steinkast fra både flyplass og kai, og de omtaler seg selv som en spennende blanding av nordnorsk lynne og sydlandsk gjestfrihet. Foruten hotellrom, tilbyr de overnatting i leiligheter og hus, samt havfiske og andre aktiviteter.

ARKTISK VILLMARK

Før gutta hiver sekkene inn i Sigmunds bil, gjør de en avtale med den ene taxien som står på Hasvik flyplass. – Når du vet at du skal inn i terreng uten mobildekning, føltes det unektelig en smule eksotisk å be taxi­sjåføren komme til enden av en fjellvei klokka ett søndagen etter, flirer Ole-Kristian. Etter en times kjøretur, hvor gutta blir underholdt med gode fiske­historier og gamle skrøner fra kjentmann Sigmund, står de endelig med fjellet foran sine føtter. De starter sin vandring innerst i Dønnesfjord og går over et fjellpass hvor havørnen svever, før de setter opp camp for natten ved et idyllisk vann. Underveis har spenningen bygd seg opp ved å skue utover fjellvannene de har passert. Det er noen lykkelige karer som endelig kan ta de første kastene med flue­stanga, idet den nord-norske sensommeren går over i natt.

PUR LYKKE

– Johoo! Neste morgen vekkes Ole-Kristian og Nils Erik av en gledestrålende David som stikker hodet inn i teltet med to fine fjellørret i hånda. Klokka er 06.00 og David var så oppglødd at da han våknet grytidlig, bar det rett ned til vannet med stanga. Synet av kompisen med fisk, får fart på de andre gutta og snart er de tre som fisker før frokost. I den vindstille morgenen, er ”svisjet” fra fluestanga den eneste lyden å høre, foruten et og annet plask fra vakende ørret. I himmelranden tusler en reinsdyrflokk stille forbi.

undefined
Snart skal denne fjell­ørreten få selskap på bålet av godt smør og et dryss med havsalt.

Fluefiske kan fremstå som en uforståelig aktivitet for de uinnvidde. Fiskeren fester en flueimitasjon ytterst på snøret, som sitter på en lang og lett fiskestang. Det kreves trening og gjerne et kurs for å mestre teknikken å kaste med fluestang. Hvilken flue fisken foretrekker avhenger av hvilke insekter som klekker akkurat da. Enhver erfaren fluefisker bærer med seg et lite arsenal av ulike fluer, som han eller hun gjerne har bundet selv. På Sørøya hadde gutta suksess med myggimitasjoner, Klinkhammer, Streaking caddies og Daddy longlegs. Når det klaffer med riktig flue, blir belønningen den intense kampen med fisken gjennom den lette og tynne fiskestangen. Hvis man ikke er for sulten, er gjerne fluefiskerne tilhengere av catch and release, der de forsiktig huker fisken av kroken og setter den ut i vannet igjen.

OPPDAGELSESFERD

undefinedEtter en dag med mye småfisk, får vennene lyst til å ut­forske nye vann. Kjentmann Sigmund har tipset om vann med stor fisk i, og dagstursekken blir pakket. Resten av uken tusler trioen fra fjellvann til fjellvann med stanga og kaffekjelen. Noen dager gjør nordavinden fisket fattig, men stort sett viser Sørøya seg fra sin beste side. Ullbuksa får vike for shorts. Eller for å være helt ærlig; gutta glemte shortsen, så de går rundt i underbuksa. Kanskje godt at sommerturistene på Sørøyas fjell stort sett er firbeinte…

MATAUK

En god kokk er alltid en populær turvenn. Kameratene har lagt opp til å være nærmest selvforsynte med fisk. Både for å slippe unødig vekt i sekken og fordi de synes fangsten smaker himmelsk. Det viser seg å være en grei plan. David er en ivrig hobbykokk, og tar ansvaret for måltidene. Med rød og feit fjellørret på menyen lever fiske-entusiastene det gode liv. Uten tilgang på kjøleskap, må man være kreativ for å variere måltidene. Etter noen dager der de ganske enkelt fråtser i ørret stekt i godt smør på tube og med et dryss av havsalt, bygger vennene en liten røykeovn ved hjelp av steiner, torv og einer. Røyket fjellørret er en delikatesse som spises som snacks. Fisken de får sent på kvelden, blir gjerne saltet over natten for så å bli kokt i svartkjelen til frokost.

I sekken har de også hvitløk, sjalottløk, tørkede urter og sitron. (Det skal innrømmes at Ole-Kristian har med sitron­pepper, men det faller ikke i nåde hos hobbykokken.) Til dessert disker David opp med konjakk-karamelliserte multer og blåbær. Dette lages enkelt ved å vende bærene i smør, sukker og konjakk før de karamelliseres i stekepanna. Til avbrekk fra fiskemåltidene, koser de seg med røykt sideflesk og spekemat fra Hallingdal. Etter slike herremåltider er det godt å ha tid til en times lur i lyngen før de igjen går mot nye vann med fluestanga.

TILBAKE TIL SIVILISASJONEN

Det går rykter om ordentlig store fisk i fjell­vannene på Sørøya. Vennetrioen kunne ikke skryte på seg rekordfisk etter en uke på tur, men de var storfornøyde med å ha fått fisk hver dag, noen godt over en kilo. Og da uka var omme, kom faktisk taxien kjørende oppover fjellveien klokka ett, som avtalt. Gutta hadde gjort sine hygieniske forberedelser før sitt møte med sivilisasjonen, ved å hoppe ut i en liten foss for vask av svette kropper. Etter en uke med tidlige reveljer, lange dagsetapper og sunne måltider avsluttet vennene gutteturen på sedvanlig vis; med en hamburger i nærkiosken. Og det var selvfølgelig – også på sedvanlig vis – den beste burgeren de noensinne hadde smakt.