{{percent}}%

Da Bjørn Joar Brekke fløy opp til flysertifikat i 1991 var kontrollanten hans – en flykaptein i Widerøe – lykkelig eier av et Falco F8L trefly. Det ble begynnelsen på en livslang lidenskap.

Skulle jeg ha et fly en gang, måtte det bli en Falco, forteller Bjørn. Nå har han snekret og limt i snart ti år, og om et års tid skal flyet for første gang ut av garasjen og opp i luften. Jomfruturen blir en stille lørdag formiddag over flyplassen i Bodø. Alene. Til tross for at kjæresten (som har 20 års erfaring som flymekaniker på F16) også har brukt utallige timer i garasjen. Han må dokumentere 25 timer i luften før hun kan ta plass i passasjersetet.

BYGGESETT

Alt i alt finnes det 200 Falco F8L i verden. 100 ble bygget på Laverda-fabrikken utenfor Milano mellom 1955 og 1977, før rettighetene til flyet ble kjøpt av amerikaneren Alfred Scott, som syntes det var for galt at en så fin flytype skulle gå i glemmeboken.

Etter å ha kjøpt rettigheter til et serie-nummer og 13 kilo med tegninger, bestilte Bjørn materialer fra et sagbruk i Canada. Falco’en skal nemlig bygges med 70-80 år gamle sitkagran fra USAs vestkyst, og ikke noe annet.

– Kun fem prosent av treet holder en kvalitet som egner seg til å bygge fly, forteller Bjørn. – Det blir dyre kvister, for å si det sånn.

De første månedene satt han og studerte tegninger. Deretter ble 400 kilo treverk og 200 kilo motor pakket ut. Og siden har det gått med noen tusen timer.

Falco’en, som har et vingespenn på åtte meter og er 6,5 meter fra hale til spinner, har en rekkevidde på 4,5 timer, og kan således cruise i 150-160 knop for eksempel fra Bodø til København. 

Nå har Bjørn bare ett problem: – Har noen en ledig hangar?


Bjørn Joar Brekke

Stilling: Strukturmekaniker. ”Kiropraktoren” i systemet.

Alder: 50 år

Bor: Bodø

Livsmotto Ingenting er umulig. (I alle fall ikke før du har prøvd.)