{{percent}}%

I 2000 reiste May-Brit Rostad til Afrika og besteg Kilimanjaro sammen med en gjeng kollegaer. Kort tid etter hjemkomsten ble hun veldig dårlig. Det førte til en livsstilsendring hun ikke hadde sett komme.

Jeg hadde aldri vært spesielt aktiv, i tillegg var jeg storrøyker. Da jeg for sytten år siden fikk diagnosen MS, innså jeg raskt at det ikke var noen andre enn meg selv som kunne gjøre noe med det. May-Brit sluttet å røyke og hun la om kost­holdet. Etter mye prøving og feiling, fant hun ut at en sukkerfri diett funket best for henne. Og hun får støtte i forskning; en sukkerfri livsstil har vist seg å ha god effekt på autoimmune sykdommer som MS. Samtidig begynte hun å trene aktivt. Først styrke, så løping.
– Jeg hadde veldig dårlig kondis, innrømmer May-Brit, men hun la en plan. Hun skulle løpe litt lengre og litt raskere for hver uke. – Det tok meg et halvt år før jeg klarte å springe hele runden på sju kilometer.

Trollveggen på sykkel; en hard, men veldig morsom konkurranse, synes May-Brit.

TRIATLON

Derfra ballet det på seg. May-Brit fant ut at sykkel var morsomt, og så kom hun i kontakt med noen som drev med triatlon. I en alder av 46 år stilte hun på startstreken for første gang, sannsynligvis som en av svært få med MS-diagnose og fortid som storrøyker.


Løpsetappen under Ironman i Haugesund gjorde grusomt vondt!

– Jo, triatlon er jo stort sett for folk som har trent mye. Men jeg tror på å sette seg litt hårete mål. Jeg er jo et levende bevis på at dårlige vaner kan snus uansett alder. Derfor meldte hun seg også på den krevende øvelsen 1/2 Ironman i Haugesund i fjor. Hun ble klokket inn på 6 timer og 35 minutter etter å ha svømt 1900 meter i åpen sjø, syklet 9 mil på landevei og avsluttet med en 21 kilometer lang løpsetappe. I juni, når du leser dette, er May-Brit i Danmark for å delta i EM i 1/2 Ironman. Her skal hun bryne seg på seige mannfolk og noen færre damer i aldersgruppen 50-55 år.

May-Brit Rostad

Stilling:
Widerøe Ground Handling

Alder:
50 år (6. juni)

Bor:
Stjørdal

Motto:
Ikke la Janteloven stanse deg.

INSPIRERT?

– Lag deg en plan, oppfordrer May-Brit, og presiserer at målet på ingen måte må være å delta i Ironman.
– Kjøp en kalender, sett deg realistiske mål, skriv inn treningsøkter, kom deg ut av døra! Om ikke annet for å gå en tur i skogen og trekke pusten og kjenne frisk luft. Selv har hun trent seg tilbake etter to benbrudd og en alvorlig antibiotikaforgiftning.

– Det gjelder å holde ”øyan” på målet, sier den sporty damen, som på ingen måte har tenkt å la skader og sykdom knekke seg. – MS utvikler seg veldig ulikt. Jeg har vært blant de heldige. Sykdommen må jeg leve med, men det gjelder å bli kjent med kroppen og finne ut hva som stopper utviklingen. Men jeg er jo ikke død ennå, så jeg vet ikke hva som skjer fremover, ler MayBrit.