{{percent}}%

OffroadFinnmark er verdens tøffeste terrengsykkelritt. Du kan imidlertid oppdage Finnmarksvidda på din egen terrengtur – helt uten blodsmak og konkurrenter pesende i ryggen.

Sommeren er så vidt over middagshøyden, og Alta summer av travelheten rundt Offroad-Finnmark, den store manndomsprøven over vidda. Vi er en liten gjeng voksne menn og kvinner som både vil oppleve konkurransen og sykle selv. Ved hjelp av guidene fra Glød Explorer fikk vi oss en skikkelig runde på vidda, samtidig som vi fikk med oss stemningen rundt sykkelrittet.

VARIERTE LØYPER

Den første dagen valgte vi å sykle nede i Altadalen. Alta kalles med en frisk spissformulering for Finnmarks Italia på grunn av den frodige skogveksten man så uventet finner på 70 grader nord. Syklingen her er en god tilvenning til de villere forholdene på vidda. Vi prøver oss på høyst ulike terrengtyper, og får en variert dag i skogen. Noe av løypa går langs den bratte elvekanten på Altaelva. Vi sykler på brede skogstier i høy fart over tjukke trerøtter, holder balansen på smale tråkk gjennom frodig lyng og prøver oss på fullstendig veiløs skogbunn hvor vi må tråkke hardt for å holde farten oppe. ”Nå må vi holde avstand,” roper plutselig guiden, og så sykler vi i ”den grønne tunnelen”, en smal sti hvor vierkrattet danner tak og vegger. De flinkeste av oss sykler i sikksakk hele veien opp en bratt sandmo, mens de mer uerfarne hopper av sykkelen og triller opp.

UTFORDRENDE TERRENG

Like utfordrende er noen av nedsyklingene som går skrått nedover skogkledde bakker full av trerøtter. Her gjelder det å ha rett balanse mellom fart og kontroll, og vi lærer å stå med fjærende knær og baken godt bakenfor setet. Mot slutten av dagen kommer vi til en sandmel med den fineste, hviteste sand. Her sykler vi oss grundig fast, spinner og må nedi med foten. Etter hvert får vi grepet på det, og klarer å holde høy fart så vi ikke synker nedi. Den erfarne guiden holder et øye med hvor sykkelvante vi er, slik at han kan tilpasse programmet på vidda til vårt nivået. Vi kjenner på at sykkelsetet blir mer følbart, og knær og lår er blitt møre. Det er ikke vondt, men vi kjenner at muskler og ledd er til stede.

PÅ VIDDA

Endelig får vi prøve oss på vidda. Vi kjøres opp til Tutteberget øverst i Altadalen, får syklene tilpasset, smører oss grundig inn med myggmiddel og setter avgårde innover. Først følger vi et gammelt hjulspor, men terrenget blir gradvis tøffere. I søkkene ligger det gjerne ei myr, og noen ganger gjelder det å kjøre på med litt god fart for å komme over tørrskodd. Andre ganger er dét helt feil strategi. Når forhjulet styrter i et bunnløst myrhull blir det hele en skitten affære. Men opp igjen!

På en bakketopp ser vi utover Finnmarks største innsjø, Jiešjav’ri, midt på Finnmarksvidda. Sjøen er uformelig, med et stort antall øyer, bunnfaste og flytende, bukter og viker, og blinker matt i sommerdisen. Langt borte i den blå horisonten ser vi konturene av Gaissene, de høye toppene som avgrenser vidda i nordøst, og i nord troner fjelltoppene ved Alta. Ellers omgir vidda oss helt til horisonten.

KULTURMINNE

Jotka fjellstue er et kulturminne på Finnmarksvidda. Fjellstuene var der for å gi nattely til prest, fut, lensmann og handelsfolk som krysset Finnmarksvidda. De ligger med tre mils – altså en dagsmarsj – avstand. I dag kjører man til Kautokeino på et par timer, så fjellstuene brukes bare til friluftsliv. Jotka er imidlertid ennå uten veiforbindelse, og husene her ble spart for ødeleggelsene under 2. verdenskrig. Dermed er Jotka kanskje det stedet hvor man lettest kan forestille seg hvordan livet var på en gammel fjellstue. Det er mest trafikk her i vintersesongen når skiløpere og skuter-turister overnatter, så om sommeren er det godt med plass. 
”Bidos er bryllupsmat hos samene,” sier Lisa Kristensen på Jotka mens hun serverer oss rykende varm reinlapskaus. ”Det kommer så mange gjester at ikke alle kan spise samtidig, så da spiser den nærmeste familien først, og så kommer de andre utover.” Hun forteller at grovbrød hører med til hverdags, mens søtt finbrød serveres til fest. ”Og nå er det både litt hverdag og litt fest,” smiler hun. Vi forsyner oss flere ganger, og blåbærpaien til dessert går også ned på høykant.

VASK PÅ VIDDA

”Jeg skulle gjerne hatt en dusj,” sukker en av deltakerne tidlig på kvelden. Varmtvannstank finnes ikke på Jotka, men til gjengjeld fyrer de gjerne opp badstua. Etter middagen er stemningen høy, og vi nøder hverandre til å hoppe i den lille bekken nedenfor, og lyden bærer langt ut over vidda. Etter flere runder i varm badstue og den kalde bekken føler vi oss renere enn på lenge, og all lengsel etter en dusj er forsvunnet som dogg for midnattssola. Så sovner vi som steiner på firemannsrom og vekkes av morgensola som titter inn gjennom de små­rutete vinduene. Før frokost er det tid til å slikke sol på trammen og se at vidda fanges av sommerdagen.

På Jotka fjellstue trillet også deltakerne i OffroadFinnmark inn til sjekkpunktet. De fikk registrert seg og rasket med seg en brødskive og litt drikke før de satte avgårde opp bakken.

Terrenget selv er den store utfordringen for rittdeltakerne. Noen strekninger går på gamle kjerreveier, postveier over vidda, langs ATV-spor og på solide morener. Andre steder er det verre; ufremkommelig buskvegetasjon, tette bjørkekratt eller grov steinur gjør det umulig å sykle, og man må trekke sykkelen eller til og med bære den. Hundrevis av bekker og elver skal krysses med sykkelen løftet høyt over hodet.

ADRENALINKICK

Siste dagen er en langdistansetur på over 30 kilometer på vidda og ned i Altadalen. Den første utfordringen er den bratte bakken opp fra Jotka, som noen av oss velger å ta til fots. Fra høydedraget ser vi den rødmalte Jotka fjellstue lyse opp i krattskogen og de mange vannene som henger sammen sørover vidda. Etter hvert sykler vi i fullstendig stiløst terreng gjennom lyngen og kommer til det som må være Finnmarksviddas sykkelautostrada. En sti følger nemlig en morene rett nordover, og det hele er plant og ikke for utfordrende. Vi kan dermed holde stor fart, samtidig som vi kan nyte utsikten mot Haldde og de andre toppene ved Alta som etter hvert kommer nærmere. Det blir mer småskog og mindre tundravegetasjon, og ved en liten klukkende bekk blir det kokt kaffe, og vi griller ostesmørbrød på bålet og slikker sol.

DE SISTE BAKKENE

Mot slutten av turen stopper vi opp og beundrer utsikten ned mot Alta by, Altafjorden og hele Altadalen under oss. Guiden gir oss de siste instruksene, og så setter vi utfor. Nedoverbakkene er plutselig mye tøffere, og skogen på hver side blir høyere. Aller tøffest er et parti med skifer som de mest hardbarka opplever som et adrenalinkick, men som noen av oss bare gir opp å forsere og hopper av sykkelen. Plutselig er vi nede ved bilene, og det er bare den korte strekningen tilbake til Alta sentrum igjen av denne fantastiske sykkelturen.

undefined

Tøft
Manndomsprøve

OffroadFinnmark er verdens tøffeste offroadsykkelritt, og den tøffeste konkurransen går 700 kilometer fra Alta i en sløyfe via Lakselv, Karasjok og Kautokeino.

Mestring
Tøft løp

Selv på Finnmarksvidda er det høydeforskjeller – på den lengste ruten under OffroadFinnmark klatres det til sammen opp mot 10 000 høydemeter, og det settes store krav til orienteringsevne og mestring av kart og kompass.

Light-versjon
Litt enklere

Den 30 mil lange versjonen av rittet har flest deltakere. Men selv dette er tre ganger lengre enn Birkebeinerrittet, og terrenget er tøffere og mer utilgjengelig.

Fly til Alta
Finn billetter