{{percent}}%

Til tross for at det i snitt regner 213 døgn i året i Bergen, har byen vært utsatt for flere branner enn noen annen norsk by. Med en relativt stor befolkning samlet i en kompakt bykjerne av trehus, har ilden altfor ofte fått herje fritt. Ja, hele 33 ganger skal vestlandshovedstaden ha vært offer for kraftige branner. Den aller første ble registrert i 1170, mens den mest ødeleggende la byen i aske i 1702.

Brannene har fortsatt å ramme Bergen hardt de seneste tusen årene. I enkelte perioder kom de så tett på hverandre at bergenserne ikke rakk å bygge opp igjen nedbrente områder før neste brann brøt ut. Ironisk nok bidro de allerede nedbrente områdene til at nye branner ikke spredte seg videre. Ofte rakk heller ikke branntomtene å kjølne før folk begynte å raske sammen plankestubber for å skaffe seg ly mot regnet. I tidligere tider ble det ofte bygget hus ved allmenningene og hovedgatene uten myndig­hetenes tillatelse, men med årene ble det innført nye byggeregler. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse for regulering av brannstrøket, noe som førte til at bybildet ble sterkt forandret, med bredere gater og allmenninger. Gjenoppbyggingen tok lang tid, men etter 1702-brannen gikk det nesten 50 år før en ny omfattende brann rammet byen. Det er en av de lengste brannkatastrofe-frie periodene i Bergens nyere historie, noe som vitner om at tiltakene etter 1702 har vært ganske effektive.

Den siste storbrannen inntraff i byen i 1916, da hele 380 bygninger brant ned, derav 612 leiligheter, 388 butikker, 242 verksteder, 42 fabrikker, 219 kontorer og 288 lagerrom. Nesten 4000 mennesker mistet hjemmene sine og 1000 arbeidsplasser gikk tapt. Før dagen var omme hadde en åttendedel av byens hus brent ned, og kun to av byens fem hovedkirker stod tilbake.

Sist gang byen opplevde store ødeleggelser, var 4. juli 1955, da halvparten av de gamle gårdene på Bryggen ble slukt av flammer. Spørsmålet om sanering av området ble diskutert, men etter en hard og langvarig kamp, ble det bestemt å ta vare på den unike bebyggelsen. Bryggen har senere fått plass på UNESCOs verdensarvliste.

Utsyn fakta og tall

Bergen

ligger på 22. plass blant 357 undersøkte europeiske storbyer når det kommer til antall døgn med nedbør. I gjennomsnitt kan du regne med 213 døgn med nedbør i året. I 2015 ble det ny rekord med 276 dager!

HANSA OG DIALEKT

De fleste særegenhetene ved bergensdialekten kan tilskrives påvirkningen gjennom den 400 år lange hansa­tiden. I disse årene brukte bergenserne og tyskerne (nedertysk) hvert sitt språk, men de lærte likevel å forstå hverandre. Det har påvirket den bergenske grammatikken, og er blant annet årsaken til at hunnkjønnsord ikke finnes i dialekten.

BLÅST TIL FJELLS

På Sandviksfjellet ligger et anker i gresset som stammer fra båten “Voorbode” som eksploderte på Vågen 20. april 1944. 158 mennesker ble drept, 4800 skadet og 131 hus forsvant. Ankeret ble blåst hele 3000 meter fra eksplosjonsstedet.

PEST OG DØD

I 1349 kom Svarte­dauden til Bergen med et engelsk skip, og de neste årene tok den grufulle pesten livet av halve Norges befolkning. I 1600 tok en ny farsott livet av 3000 mennesker i byen – og i 1618 kom atter en epidemi som tok livet av ytterligere 4000 mennesker. Fra 1848–1849 døde mer enn 1800 mennesker i Bergen av en koleraepidemi.

«DE SJU FJELL»

Sandviksfjellet, Fløyfjellet, Rundemanen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Ulriken er høyest med 643 m.o.h.

DEN FØRSTE BERGENSER?

På universitetsmuseet i Bergen finnes en hodeskalle som ble funnet av en turgåer ved Nordåsvannet sør for Bergen. Den stammer fra et menneske som levde i eldre steinalder, for cirka 8500-9000 år siden – og er blant de eldste funn av menneske­skjelett i Norge.

BYVÅPEN

Bergens byvåpen, med en tre-tårnet borg i sølv som står på sju fjell i gull, tar utgangspunkt i byens gamle segl, som regnes som Norges eldste. Bergens by-sang heter «Udsigter fra Ulriken».

HOVEDSTAD

Bergen var Norges hovedstad i landets storhetstid, som i ettertid er blitt omtalt som Norgesveldet. Den gang var byen en ledende internasjonal handels- og sjøfartsby.

GLEDESHUS

Norges eldste bordell ble etablert i Bergen allerede i 1455. Kvinnene her ble kalt skjøger og trekktøser. Herman Friele kjøpte bordellet i Steinkjelleren i 1799. Bilder av tøsene i aktivitet finnes ikke, men man har funnet ”vovede” bilder av arbeidende kvinner som poserer frekt mens de viser frem underskjørtet.

Fly til Bergen
Finn billetter