{{percent}}%

Dette er historien om en liten families ferietur på kryss og tvers i midnattssolens rike og alt det morsomme de fikk oppleve. 

Mamma! Pappa! Jeg ser hval!!! Åtteåringens gledeshyl gjaller i hele flykabinen og samtlige passasjerer presser nesa mot nærmeste vindu. Vi har akkurat tatt av fra Leknes flyplass i Lofoten og de fleste av oss har latt blikket hvile på den mektige Lofotveggen som ligger badet i rosa kveldslys. Men barn ser ofte andre veier enn oss voksne, og åtteåringen har kikket ned. Og langt der nede i Lofothavet svømmer tre spekkhoggere. Vi har vært på fjorten dagers eventyrferie, og har speidet forgjeves etter hval, så vi blir helt salige der vi stirrer ut av vinduet på Widerøe-maskinen. Det blir seksåringen som setter ord på familiens følelser idet vi omfavnes av ­skyene: – Tror du de kommer for å si ha det til oss?

NORD-NORGE RUNDT

Widerøe har en billett hvor man kan fly så mye man vil i hele Norge på 14 dager. Vår lille familie på fire var alle enige om at dette var vår drømmeferie. Forslagene haglet over bordet. Vi ville se hval og reinsdyr, havsule og sel, hummer og kanari! Det var vanskelig å begrense seg når vi stod overfor et hav av muligheter. Til slutt – etter harde valg – var det ganske tydelig at det ikke kunne bli hele Norge rundt på oss, det måtte bli halve Nord-Norge rundt isteden. Søringan skulle nordover! Nord-Norge er vår families paradis på jord, vårt Shangri-la, om man kan våge seg ut i de hamsunske metaforer. Reiseruten ble Sandefjord-Andøya-Senja-Magerøya-Røst-Sandefjord – litt via via. Og vi skulle begynne med den antatt største opplevelsen: Hvalsafari på Andøya.

HVAL ELLER EI

Kun noen mellomlandinger fra Sandefjord lufthavn Torp ligger altså det som må være en av Norges mest eksotiske opplevelser. Tenk at akkurat utenfor Andøya er det eneste stedet i Norge hvor kontinentalsokkelen ikke er langgrunn! Flaks! Hvalene stuper flere hundre meter ned til det mørke dypet for å finne mat, før de dukker opp i havoverflaten igjen og leker seg i ishavsdønningene rundt Andøya. Etter bare en times båtreise, kan man være på hval­feltet. Det er kjekt når man reiser med barn som forventer å se hval NÅ!

Andenes er et lite sted og det er praktisk når man kommer med fly. Vi tusler fra flyplassen bort til det koselig familiehotellet Andrikken, hvor det viser seg at resepsjonisten også jobber på Hvalsenteret og gladelig deler historier med de hval­hungrige. Når vi i tillegg blir servert god bacalao og ungene får pølse (selv om pølse slett ikke står på menyen); ja, da tenker vi at ferien ikke kunne begynt bedre. Neste morgen sprader vi lykkelige nedover gata mot det store møtet med hvalen. Men som det blåser, da gitt… Det er vel ikke til å unngå at vi blir lange i maska når vi får beskjed om at hvalsafarien er innstilt på grunn av dårlig vær. Siden en stor sol synes på himmelen, spør vi om de kan komme til å ombestemme seg? Nei, dessverre. Det hadde visst vært en litt utfordrende tur noen dager i forveien der 50 italienere viste seg å ikke være like sjøsterke som sin store helt Columbus. Med bilder av sjøsyke italienere i hodet, forstår vi at slaget er tapt og at vi får prøve oss igjen dagen etter.

BLEIK REDDER DAGEN

Med småsure unger sleper vi oss motvillig opp mot sentrum igjen. Hva skal vi gjøre nå da? En vennlig andøyværing setter mot i oss igjen ved å foreslå at vi må reise til Bleik, et lite tettsted et kvarters kjøretur fra sentrum. Der kan vi være med på lundefuglsafari.

Så vi går til bussholdeplassen og oppdager at våre lite kollektivtrafikk-vante barn blir fra seg av begeistring over å få ta rutebussen til Bleik. Snart forstår vi at vi har fått et godt tips. Stupbratte, grønne fjellsider troner imot oss og veien snirkler seg utover langs det store blå havgapet. Rundt en sving står det plutselig noen trailere med NASA-logo og like etter kjører vi forbi det som ser ut som romraketter. Hæ? Så husker vi selvfølgelig at Andøya er stedet for Norges rakettoppskytninger, og vi forstår at vi ikke skal kjede oss selv om vinden ikke skulle minske mot morgendagen.

Ute på Bleikøya hekker 80 000 lundefuglpar, og den karismatiske kapteinen på båten redder dagen vår. Han hiver på ungene redningsvester og plasserer dem på godplassen midt i båten. Og mens foreldrene må sette sjøbein, tøffer vi ut til den vakre øya.

– Mamma! Jeg ser lundefugl! Og der! Se der! Og der! De er overalt! Ungenes utbrudd og glede smitter over på de andre passasjerene. Men de har rett. Havets papegøyer er så mange at det føles som å være i en fluesverm. Og langt der oppe svever elleve ørner som liker de små, klumpete lundefuglene svært godt. Snart stuper de ned for å jakte på godsakene. Dette er virkelig en spennende safari! På veien tilbake ser vi sel som ligger og hviler på skjærene. Vi klarer ikke å dra fra Bleik før vi har gått en lang tur på den kritthvite stranden og plukket med oss noen skjell til minne om en flott dag.

NORDLYSFORSKNING

Neste dag venter samme beskjed på Hvalsenteret. Det er fortsatt for mye vind og dønninger til at vi kan få hilse på hvalen. Men i dag er det greit. Vi har nemlig en reserveplan. Vi skal på en romreise. På Andøya Space Center skyter de opp forskningsraketter og de har lagt til rette for at besøkende skal få seg en real romopplevelse med stor kinosal, et flott museum og en romfergesimulator. Gutta våre vokser flere hakk når de blir kledd opp i pilotdrakter og vi stiger inn i romfergesimulatoren. Andøya er eneste sted man kan skyte opp raketter for å forske på nordlys.

Det viser seg at våre sønner har elendig talent både for å styre romferger og forske på nordlys, så vi reddes av vår guide, som foruten å inneha en master i nordlysfysikk også viser seg å ha særs gode pedagogiske evner. Så vi lander trygt, før våre stolte sønner får diplom for utført bragd.

POL-OPPLEVELSER

Neste morgen går flyturen til Tromsø, for å følge i hjul­sporene til det berømte sykkelrittet Arctic Race ut til Senja. For å kunne nyte denne turen til det fulle, har vi fått den sprudlende Lena Elise Trulssen på Senja Event til å legge opp reisen for oss. Med små barn i reisefølget anbefalte hun oss å kun sykle deler av distansen. På flyplassen i Tromsø durer vi derfor rett bort til Avis-skranken som kvitterer ut en Audi A4 til oss. Vi kan jo ikke kjøre buss hver dag! Fra Tromsø Outdoor får vi med oss fire sykler, hjelmer og sykkelstativ. Vi er klare for sykling i storslått natur! Men først må vi leke litt.

Nede ved Tromsøs berømte brygge ligger Polaria, et opplevelsessenter og museum. Vi begynner med å se en panoramafilm fra Svalbard hvor vi følger en alkefugls ferd gjennom storslått islandskap. Vi går videre gjennom arktiske utstillinger til akvariet. Der får vi vårt første møte med kongekrabben. Mor er ikke videre høy i hatten der hun utfordres til å holde den langbente skapningen. Gutta hviner fornøyd og tør så vidt å ta på et kaldt, stikkende ben. Langt mer ivrige blir de når de får mate steinbit. Guiden beroliger foreldrene med at de utrolig store fiskene aldri har forsynt seg med en eneste finger. Vi kjenner at vi er litt sultne selv, og etter en god middag i kafeen, toppes besøket med et imponerende sel-show.

SOMMERPARADISET

Det er en noe trøtt gjeng som kjører ut av Tromsø mot Sommarøy. Vi våkner til når vi nesten kjører på et reinsdyr som tusler ut i veien mellom noen hus. Over idylliske små broer mot Sommarøy innser vi at vi bare må snu. Denne strekningen må sykles! Vi ankommer Sommarøy Arctic Hotel som ligger nede ved vannet omkranset av en vakker korallstrand. Innlosjert i en moderne hytte på stranda er vi klare for ettermiddagens aktivitet: sailyak. Sommarøy Outdoor Center har som de første i Norge tatt inn disse morsomme båtene, som er en blanding av kajakk og seilbåt. De ser ut som små katamaraner og hele familien koser seg med å seile rundt i skjærgården nedenfor det flotte hotellet. Tilbake på land innser vi at det blir umulig å legge seg i den nord-norske natta, for der står det varm badestamp og frister.

SENJA-EVENTYRET

Neste dag venter Senja. Vi kjører Nasjonal Turistveg og stikker nedom Mehamn Brygge for lunsj. Stor er gleden hos de voksne da pølse- og hamburgerstappa barn kan få hjemmelagede fiske­kaker! Vi skulle gjerne dratt ut til storkveita med en av de raske RIB-båtene fra Mefjord Brygge, men vi har ikke tid, 
vi skal til Gulldassen!

Mellom Senjas dragetenner av noen fjell syklet deltakerne i Arctic Race i fjor. Vi synes litt synd på dem, for de hadde sikkert ikke tid til å stoppe ved Gulldassen, som må være Norges fineste offentlige toalett. Over fem meter høy og med en prislapp på 3,75 millioner kroner står den og lyser opp Ersfjord i all sin messingprakt. Vi går andektig på do før vi kjører videre til det berømte Senjatrollet. Inni trollet er det trollutstilling som illustrerer de nord-norske eventyr. Om sommeren opptrer The Trolling Stones med barneshow for de minste her. Mellom troll i alle varianter ser vi plutselig Sesamtoget fra 90-tallets store barne-tv-serie. Sesamtoget kan leies for overnatting.

Vi søker ly for natten i Hamn, et ferie- og aktivitetsresort beliggende i noe av det nærmeste vi har kommet Elias-båtens Lunvik. Dette må være Senjas flotteste sted! Her blir vi for første gang introdusert for badestamp i sjark. Vi blir utstyrt med dertil gammeldagse badedrakter og det viser seg å være et noe lunefullt plagg. Alene i sjarken blir det høye latterbrøl når de tunge bomullsbadedraktene detter av ungene, og mor konstaterer at badedrakta har manglende hold-in og push-up, både her og der. Den maskuline delen av familien avslutter kvelden med en forrykende RIB-tur på havet, mens mor nyter litt alenetid i den fantastiske leiligheten på brygga, før vi møtes til et herremåltid i restauranten. Tidlig neste morgen rekker vi en topptur til Sukkertoppen, fjellet som troner over Hamn. På veien tilbake til Tromsø blir det mange sykkelstopp. Vi har ikke lyst til å reise fra Senja.

MAGISKE MAGERØYA

Ferden går videre nordover, mot Nordkapp. På kveldsflygningen til Magerøya forteller kapteinen at han har flydd denne ruten i 15 år, men kun opplevd slike værforhold fem ganger. Havet ligger blikkstille og bader i en rød midnattssol. Fra cockpit informerer han at han vil fly lavt og legge turen om Nordkapp-platået denne kvelden.

Innflygningen til Honningsvåg blir den fineste vi har opplevd. Det karrige månelandskapet gjør et veldig inntrykk. Ved en idyllisk bukt våkner vi neste dag av sola som aldri går ned. Vi er innlosjert i en av Destinasjon 71° Nords rorbuer, og kaffen på trappa nytes med reinsdyr beitende i horisonten. Snart kommer noen kraftige RIB-båter inn mot kaia, og ut hopper et par unge jenter med teiner fulle av konge­krabbe.

– Er dere klare for kongekrabbesafari? Vi er veldig klare. Vi får på oss over­levelsesdrakter og farer utover fjorden i en vill fart fra 600 hestekrefter. – Dette er morsommere enn Tusenfryd! roper åtteåringen gledestrålende. Når guidene drar opp teiner fulle av de store monstrene, trekker vi til oss beina i skrekkblandet fryd. Inne på land igjen begynner vi å bli tøffere og snart har hele familien posert for kamera holdende på en kongekrabbe. Stas! Ettermiddagen tilbringes med å lære å kaste lasso på reinsdyrhorn, før vi må hvile ut i en badesjark, proppmette etter et fantastisk kongekrabbemåltid.

ALENE PÅ NORDKAPP

Så kommer dagen vi skal til Nordkapp. Vi reiser i t-skjorter og ankommer et Nordkapp i tåke og isvind. Det er bare å hive på seg ull og skallbekledning. Turistene fra cruiseskipene har ikke varme klær i sekken, så vi får tatt bilder foran Nordkappmonumentet alene. Inne i senteret er det – til tross for horder av turister – en overraskende ro, og vi ser flotte filmer og utstillinger. På hjemveien stikker vi innom Gjesvær for ­å bli med på Olas Birdsafari. Ute ved øyene Stappan får vi blant annet se den nordligste havsulekolonien. De flotte, store fuglene med det gule nebbet holder et veldig leven og rundt flyr lundefugl, teist, alker, ørn og uendelig mange flere. Ola guider over mikrofon, så vi kan høre hva han sier i fuglekvitteret. Vi roer ned inntrykkene med en tur inn i Artico Ice Bar. Isbaren er bygget opp av is fra innsjøer i Finnmark. Her serveres vi en alkoholfri drink og ungene koser seg med å leke i en igloo.

RAUSE RØST

Etter mange reiser til Lofoten har vi lenge drømt om å få oppleve Røst, øya lengst ut i havet. Vi tar inn på Røst Bryggehotell, som drives av en sjarmerende enke. I trappa henger et intervju av dama fra et magasin. På spørsmål om hvordan hun holder seg så godt, svarer hun: – Tørrfisk og nordavind. For det er fisket det handler om på Røst og vi er klare for å dra stortorsken. Men først vil vi få med oss turen ut til Skomvær fyr, ytterst i havgapet. På veien drar vi innom fuglefjellene og får igjen hilst på vår gode venn, lundefuglen. Skipperen på skuta underholder oss med historier fra livet på Skomvær, og en ellevill saga som tilsier at ”lliaden” av oldtidsdikteren Homer omhandler en reise til Røst. Vi har en nydelig dag på havet og gleder oss til dagen etter, hvor vi har en fiskeavtale med skipper Sverre Adolfsen på Røst Havfiske Camping. Sverre er yrkesfisker om vinteren og bruker sommeren på å gi turistene fantastiske fiskeopplevelser. Det blir hysteriske tilstander innad i familien vår når 10 kilos fisker biter på. Sverre synes egentlig ikke de var så mye å skryte av, men for oss søringer er dette stort!

Tilbake på kaia venter Sverres kone, Tone, som lurer på om vi har lyst til å grille fisken i grillhytta? Og siden hun jobber på flyplassen, kan hun gjerne fryse ned fisken for oss og levere den på flyplassen når vi skal dra, så får vi den med hjem? Man blir rett og slett så glad av å møte så gjestfrie folk!

På flyet hjem diskuterer vi hva som har vært den beste opplevelsen og vi innser at det er en umulig avgjørelse. Det har vært en enestående reise, som vi vil huske resten av livet. Vi trodde på forhånd at det største ville bli å se hval, men akkurat dét gikk vi glipp av.

Det er i dette øyeblikket åtteåringen titter ned i Lofothavet. Langt der nede vinker tre spekkhoggere farvel til oss.