{{percent}}%

Lukten av ferskbrente kaffebønner brer seg i det røde stabburet fra 1800-tallet. Kristian Helgesen heller bønner fra Nicaragua oppi trakten øverst på brenneren, mens de ferdige espressobønnene fra Guatemala kjøler seg ned. Renate Aune drar frem en sekk med ubrente kaffebønner fra haugen under stabburstrappa. Med en stor skuffe fyller hun raskt noen kilo over i en plastbakke, og legger nedi en liten lapp der det står hvor bønnene er fra. Slik har duoen bak Langøra brenneri holdt på i snart et år, og stjørdalingene er over seg av begeistring.

På Stjørdal har folk blitt mer og mer opptatt av kaffe. At vi har kaffe fra hele verden synes de er veldig spennende, forklarer Kristian Helgesen.

Det var han som tok initiativet til å starte eget kaffebrenneri. Etter sju år i Oslo som frilansfotograf for VG, valgte Helgesen å flytte hjem til Stjørdal med familien.

– Siden jeg skulle flytte hjem, hadde jeg lyst til å starte en egen business. Jeg har lenge vært opptatt av kaffe. I Oslo bodde jeg i ei gata med kaffebarer som Tim Wendelboe og Supreme Roastworks. Kaffe er det nye ølet, det begynner å ta virkelig av, forteller han.

Renate Aune er utdannet glassblåser, og så verdien i håndverket med å brenne kaffe.

– Man kan ikke bare kaste kaffebønnene inn i brenneren, det er en hel prosess som jeg liker veldig godt, sier hun.

De har begge hatt småjobber ved siden av brenneriet i lokalet på Hjelseng gård, like utenfor Stjørdal sentrum., men har satt av mer og mer tid til Langøra. Om ikke lenge håper de å kunne konsentrere seg fullt og helt om kaffen. For det er krevende å gjøre alt fra det praktiske til det økonomiske selv.

– Alt tar tid, spesielt når det bare er oss to som gjør alt. Nå håper vi å kunne slippe det andre og satse for fullt. Vi henger bare med dit Langøra styrer oss, forklarer Aune.

Navnet har de hentet fra det Helgesen beskriver som «indrefileten» av Stjørdal; den to kilometer lange sandstranda like utenfor Værnes, som man trenger båt for
å komme seg til.

– Jeg synes det er rart at ingen har brukt Langøra før, men det var kanskje meningen at navnet skulle brukes til kaffe, mener Aune.

Kaffebønnene kjøper de via et import-selskap i Oslo, men i høst var de på sin første studietur til Colombia for å ta en kaffe-plantasje nærmere i øyesyn.

– Kaffen høstes i ulike deler av verden til forskjellig tid. Nå er det Colombia, mens det til sommeren er kaffe fra Kenya og Etiopia.