{{percent}}%

undefined

Hvert år i mai slipper Karl Laugsand 80-90 griser ut i skogen rundt gården Øvre Erstad. Grisene, som på våren er 3-4 måneder gamle, får boltre seg i et stort, inngjerdet skogsområde til langt utpå høsten. De får mat, stell og tilsyn daglig, men nyter ellers en frihet som er få griser forunt. Slikt dyrehold på naturens egne premisser blir det god mat av. Hos Med svin på skogen slaktes det fra oktober til jul, akkurat som før i tiden, og deretter produseres all mat på gammelmåten. 

Karl hadde 30 år som bonde bak seg da han ved nyttår overlot gårdsdriften til neste generasjon. Ved siden av har han siden 2003 drevet pølsemakeriet, og forsynt matglade trøndere med spekeskinker, hjemmelagede pølser, ribbe og julespesialiteter. Det skal han fortsatt gjøre.

Siden alt lages for hånd, begrenser det volumet. ”Men sånn er det,” sier Karl. Det skorter ikke på etterspørsel, men han har tatt et valg om at produksjonen ikke skal bli for stor. Det er viktigere å ta vare på det gamle håndverket. Så får det heller være at han har to års venteliste på de vel 150 spekeskinkene de årlig lager. Skinker som saltes på høsten og er ferdige til sommeren, slik det alltid har vært gjort.

undefinedSmåskala matproduksjon egner seg ikke for latsabber. Når ukas produksjon er over, drar Karl ut på landeveien. Han har stand på Bondens marked og martnaner rundt i hele Midt-Norge så å si hver lørdag. Ofte får han følge av sykepleierkona Anna Marie også.

En som forresten sikrer seg juleribbe fra Ytterøy, er Jonas Gahr Støre. Under valgkamper selger Karl ”valgflesk”, og det benyttet AP-lederen seg av for noen år tilbake. Siden har det blitt flere ribber til julemiddagen hos Støre. 

Og han er bare én av mange faste kunder som stikker innom gården. Karl forteller om rundt hundre besøkende hvert år: ”De vil se hvor maten kommer fra, hilse litt på ’råvaran’!”

De vil se hvor maten kommer fra, hilse litt på ”råvaran”!

Og ”råvaran”, det er altså mest svin, men også elgkjøtt. Og en skvett konjakk. ”Det ringte en gammel kar hit og sa at det brukte de alltid i pølsene i gamle dager,” flirer Karl, ”så nå går taxfree-kvoten i salamien. Men jeg bruker ikke XO i pølsene, altså!”