{{percent}}%

I løpet av en helg i juni skal femti damer boltre seg på stranden, i havet, i kajakken – eller under den. Det er klart for padlesymposium på Sommarøy.

Damer i alle aldre, kledd i gummi og latex, løper hylende over kritthvit korallsand og ruller seg i sjøen. De rister sjøvann ut av ørene, ler høyt og perlende, uten å bry seg om hår eller sminke. – Jeg er en ekte padlepingle, men nå skal jeg tøffe meg opp, sier Soile Hämäläinen og skjærer grimaser. Fra Arctic Womens Playground (AWP) la ut informasjon om fjorårets padlesymposium på Sommarøy i Troms, gikk det ikke mange timene før interesserte deltakere måtte nøye seg med venteliste. Arrangementet ble fulltegnet i løpet av 48 timer. Monica Bryn og Hege G. Hansen hadde tydeligvis laget et program som falt i smak hos damene. – Det er nå engang slik at mange damer føler seg teite når de skal lære noe nytt. Det viser også forskning, sier Monica Bryn. – Menn har en tendens til å kaste seg ut i ting. Kvinner tenker seg mer om før de tør å prøve. Siden vi valgte å lage en ren kvinnecamp, slipper damene å tenke på håret og sminken, og de trenger ikke å være redde for å dumme seg ut hvis de ikke får det til på første forsøk.

Padling er blant de fritidsaktivitetene i Norge som øker mest. Ingrid Berthinussen, Linda Skog, Lise Haug Halvorsen og Anna Westring har det gøy på kurs.


TRYGG PÅ HAVET

Bølgesurf og Kajakk-Ninja står på programmet, sammen med sanselige åretak, rockhopping, risiko­minimering, grønlandsrulle og redning. Og instruktørene – samtlige kvinner – kommer fra Danmark, Wales og Troms, og fra Vestlandet har Norges Padleforbund sendt Lidun Hareide. – Padling er blant de fritidsaktivitetene i Norge som øker mest, forteller Lidun. Over 70 000 har vært på padlekurs i regi av Norges Padleforbund. Det første deltakerne får beskjed om, er å teste om draktene lekker og at vestene flyter. Deretter blir det kontrollert at damene klarer å berge seg selv og andre, hvis ulykken skulle være ute. – Det er viktig å trene på sikkerhet og risikominimering, viktig å bli trygge på havet, sier Lidun og kommer med glade mestringstilrop og applaus når elever hennes får det til. Men rett som det er, ligger man jo der, opp-ned i havet, som en dupp!

»Jeg er en ekte padlepingle, men nå skal jeg tøffe meg opp.«

MUNN TIL MUNN-METODEN

De første introduksjonsleksjonene er gjennomført. Bålet er fyrt opp når kveldsstillheten brytes av helikopterlyd. Ned fra himmel­en kommer overlege Mads Gilbert for å snakke om sikkerhet og redning. – Det er én ting å bruke munn til munn-til-munn-metoden på en plastikkdukke – fyll nå munnen med litt koteletter, og så kan dere prøve på hverandre, oppfordrer Mads. Til stor latter midt i alvoret fra jentene på stranden. Hva gjør man om man trenger hjelp? Hvordan forholder vi oss om vi må berges ute på havet? Hvis du er i tvil, da er det ikke tvil; da er det bare å ringe nødnummeret med én gang, sier Mads. – Det som skjer når vi berger folk fra sjøen, er at dere hører oss, men dere ser ingenting. Plutselig er redningsmannen der og dere blir heist opp av sjøen. Det kommer til å blåse godt, advarer redningsmann Dag før neste post på programmet – livredning fra helikopter – starter.
– Ja, det e nu greit, bare dåkker ikke slåkke grillen, flirer en av damene. Så fyrer de i gang helikopteret. Én etter én padler jentene ut, og blir berget opp fra det blikkstille havet, mens de som sitter på land og ser på, blir lettere sandblåst.

Sommarøy

Breddegrad 69°37’55’’N
Lengdegrad 18°1’11’’Ø
Sommarøy er et fiskevær og tettsted helt vest i Tromsø kommune. Bebyggelsen finnes hovedsakelig på øyene Store Sommarøya og Hillesøya, som er knyttet til hverandre og Kvaløya med broer.

Antall innbyggere: 360
Tromsø lufthavn Langnes ligger cirka én times kjøring fra Sommarøy. Du kommer deg hit med buss eller leiebil. Fra Brensholmen går det ferge over til Senja.

HØYT OG LAVT 

Når midnattssolen skinner og natten ikke vil ta slutt, går vi til topps på Hillesøya. På vestsiden av øya møtes vi av havørnene. Med paraglidere på ryggen er det mer behagelig enn å velge den bratteste traseen midt på øya. Yogainstruktør Silje blir med opp, og jaggu får vi en liten yogaleksjon på toppen, opplyst av midnattssol med utsikt mot Håja, fjellet som Ishavskatedralen i Tromsø er designet etter. Ingenting kan måle seg med å gjøre solhilsen mot midnattssolen, i frisk natteluft og oransj vårpalett. Paragliderpilotene legger ut vingene i stillhet. Vinden blafrer lett inn fra sør, og én etter én seiler vi nedover mot øyriket, til stor begeistring og misunnelse fra de som måtte gå til fots ned igjen også.

STRANDHOGG

Bølgene slår mot skjærene. Urørte korallsandstrender omkranser øya. Her er fine steder å gjøre strandhogg, spise lunsj og drikke bålkaffe. Og man slipper å trekke kølapp. Bølgene blir større jo lengre mot nord vi kommer. Der det er grunt nok, bryter dønningene. Jentene ser skeptiske på hverandre fra kajakkene. Instruktør Justine fra Wales padler rett inn i bølgene, og ler så det synger i ørene våre. – This won´t hurt you, come on, just try, roper hun. Og skeptikerne våger seg en meter nærmere. Anna Westring fra Sverige venter på en dønning som kan ta henne over, og padler hardt fremover. Men kajakken velter. Like etter dukker den grønne hjelmen opp, over et bredt smil. Hun kommer seg opp, og ler høyt: Va’ häftigt! Vi andre drister oss over, og snart leker vi oss i bølgene som om vi aldri skulle ha gjort annet. Noen timer senere padler vi hjemover, sjøsyke etter timer i brytninger og dønninger.

»Jaggu får vi en liten yogaleksjon på toppen, opplyst av midnattssol.«

Midnattssol over Sommarøybroen.

ESKIMORULLER

– I made someone throw up today, flirer instruktør og eventyrer Justine Curgenven fra Wales. – Men det var verd det, parerer Kristin Fjukstad Heimtun. – Det ble noen eskimoruller, i rimelig store dønninger. Da var det kort vei over ripa, ler hun. Kristin har ligget med teltet ved siden av sengen siden påske, og bare ventet på å skulle slå det opp denne helgen. Nå gleder hun seg over alt hun lærer. – Kan vi ikke bare ta en dag ekstra, spør hun, og har slett ikke lyst til å reise hjem når hun går i land blant ninjadamer og rulle-eksperter. Alt som læres, må praktiseres og repeteres. Lidun fra Norges Padleforbund forteller at det er relativt få padle­ulykker i Norge. – De som drukner er menn over 40, og de har ofte ikke vært på kurs. I Norges Padleforbund har vi høy fokus på sikkerhet og risikominimering, sier hun, før enda en dame triller rundt og viser hva jentene i hennes gruppe har lært. 

»Vi er ikke lenger bare godværspadlere.«


TELLER DAGENE

Vi har blitt tøffere. Vi har mestret det vi før var redde for. Vi har blitt tryggere kajakkpadlere. Vi er ikke lenger bare godværspadlere. Og ingen har lyst til å pakke ned telt og utstyr å dra hjem. – Jeg har øvd på eskimorulla, fått kjørt inn i bølger for å kjenne på hvordan kajakken og jeg selv reagerer. Jeg fikk min første ufrivillige rundtur med kajakken da vi var ute i bølgelek, og tenk; jeg jublet, gliser Vibeke Øye fra Kirkenes. Denne helgen har gjort oss sterkere. Vi har snakket vårt eget språk, lært nye triks og fått nye venner. – Det er alltid trist å reise, avslutter Vibeke. – Det har varit ass-kult, flirer Anna fra Sverige, og takker Justine for opplevels­ene. Arrangørene kan klappe seg selv på skuldrene. Og programmet for 2017 blir ikke mindre fristende, lover de. Vi teller allerede dagene til neste kurs.

Kajakkene på Sommarøya venter på nye kursdeltakere.

Fly til Tromsø
Finn billetter