{{percent}}%

Tur-ideer dukker opp når man minst venter det. Historien om hvordan tre sporty medarbeidere i Widerøe endte opp med ski og pulk over Finnmarksvidda, er intet unntak.

En regnfull høstkveld i 2016 satt en liten Widerøe-gjeng og drakk kaffe på flyplassen i Tromsø. Det er mange turglade folk som jobber på Tromsø-basen, og praten gikk løst om ymse turer som hadde funnet sted, så vel som fremtidige turdrømmer. Kristine Wasland Berntsen og Helene Sørby er begge fra sør, men vi er bosatt nordpå og jobber som flyvertinner i Widerøe. Vi involverte oss raskt i den omfattende idémyldringen. "Hvorfor tar vi ikke en tur dit vi flyr over til daglig”, spurte vi. ”Dit vi flyr passasjerene våre, både turister og lokale". Der og da ble ideen født. Vi skulle krysse Finnmarksvidda på fjellski, med pulk og telt. Smilene vi sendte hver­andre var store, og forventningene ikke noe mindre.

"Hvorfor tar vi ikke en tur dit vi flyr over til daglig?" 

Helenes hund Maja stortrivdes som nummer fire i turfølget.

PLANER LEGGES

Utover i mørketiden begynte planene så smått å ta form.
Line Brøto, flyver på Bodø-basen, var heller ikke vanskelig å få med på skitur over vidda, og dermed var vi tre. Det ble brukt endel tid på planlegging utover vinteren; på tips og triks fra folk som hadde vært ute noen vinternetter før, på innkjøp og testing av utstyr. Vi fikk også låne utstyr av snille medhjelpere, ikke minst Rune i Beyond Limits, som lånte oss nødpeilesender til turen, og lovet å oppdatere oss på været underveis. Planen var å gå fra Karasjok til Stilla ved Alta i slutten av april. Etter en rådslagning ble turen endret, så vi heller kunne gå sørover med solen i fjeset fra Stilla på dagtid og avslutte ved Jergul Astu fjellstue, hvor det ventet god mat og drikke, og varm jacuzzi – en hyggelig gulrot ved veis ende. Kristine hadde vært på ski- og telttur over Svalbard tidligere, og hadde litt erfaring med lengre vinterturer. Helene og Line var ferskere i gamet, og temmelig spente på hvordan det ville bli å være slitne, våte og kalde i flere dager i strekk.

Alta

Breddegrad 69°58’36’’N
Lengdegrad 23°17’45’’Ø

Fakta

Alta er både en kommune og Finnmarks største by med rundt 15 000 innbyggere. Byen har tilnavnet ”Nordlysbyen”, og området rundt Alta går for å være et av de sikreste stedene å oppleve nordlyset. Alta lufthavn ligger 3,5 km fra Alta sentrum.

ENDELIG PÅ TUR

Etter uker med plan­legging kom endelig dagen for avmarsj, eller take-off, som vi sier i flybransjen. Vi fløy med Widerøe til Alta, før vi ble kjørt fra flyplassen opp til Tytteberget av to snille karasjokværinger. Det var en halv dagsmarsj lengre inn i fjellet enn vi opprinnelig hadde tenkt å starte. Så var det bare å få på seg ull og skallbekledning, spenne på seg fjellski, feller og hver vår pulk. Med Maja – grønlandshunden til Helene – i tet, var vi fire fornøyde jenter som la avgårde. Blå himmel over hodet, oppmerket vinter­løype og godt oppkjørte scooter­spor gjorde det lett å gå. Vi hadde strengt tatt funnet veien til Jergul uten kart og GPS, men siden vi hadde trent på å bruke utstyret, var det kjekt å få testet det ute på vidda. Vi hadde en behagelig etappe første dag, og på ettermiddagen fant vi en lun li et lite stykke forbi Jotka fjellstue, eller Jotkajávri, som det heter på nordsamisk. Der satte vi opp vårt røde og gule Spitsbergen-telt fra Helsport, med plass til tre jenter og en fornøyd Maja, som også fikk sove inne. Så kokte vi vann og spiste middag. På menyen stod Real Turmat, som vi skulle bli godt kjent med i løpet av turen. 
Vi kunne også fornøyd konstatere at campen hadde mobildekning. Mens kveld­en ennå var ung, hadde tre fornøyde jenter krøpet ned i varme vintersoveposer. Så lå vi der med røde kinn og smil rundt munnen. Endelig var vi i gang, endelig var vi på tur! 

"Mens kvelden ennå var ung, hadde tre fornøyde jenter krøpet ned i varme vintersoveposer."

Kristine gjør i stand teltcampen for natten.

ØDEMARK

Dag to ble den lengste etappen på turen, over Iešjávri, Finnmarks største innsjø. Dagen startet overskyet og tidvis hvit med lite sikt. Helene følte seg et øyeblikk i overkant øde og forlatt. Men med Maja – verdens beste turvenn – først i sporet, samt godt humør og et uventet møte med Ola som jobber i flytårnet i Lakselv, ble det øde terrenget fort glemt. Etter en lang og tidvis forblåst trekkdag var det dags å sette opp Camp 2. Med herlig teltutsikt utover Iešjávri, tørre klær fra innerst til ytterst, en varm middag i magen og hjemmelaget Snickers-kake fra herlige kollega Tor Aksel i Widerøe Ground Handling i Tromsø, sovnet vi nesten før hodet traff tur-puta.

OST OG YATZY

Vi våknet opp til blå himmel, solskinn, rundt 15 minusgrader, rim på teltduken, vindstille og med et yrende rypeliv i området. Dette må vel være noe av det vakreste Norge har å by på, tenkte vi, mens morgenkaffen ble nyt i stillhet og takknemlighet, før teltcampen ble pakket ned mens skravling og fliring kunne høres langt utover Iešjávri. Vi gikk ikke mange kilometerne før vi var på Mollisjok (Mollešjohka) fjellstue. Her vartet Kristine opp med ost, kjeks og noe godt i koppen, så vi ble bare sittende i solveggen og nyte latmannsliv resten av dagen. Alf, en av de snille sjåførene våre fra Karasjok, kom og hilste på oss med snøscooter, og vi rakk også noen runder yatzy før det ble kveld. Camp 3 ble satt opp like i nærheten, med fin utsikt til fjellstua fra teltåpningen. Dette ble turens kaldeste natt, med temperatur ned mot -15 grader. Dagen etter våknet vi nok en gang opp til en nydelig vintermorgen, med verden utenfor teltduken dekket av rim og enda flere rypespor enn dagen før. Til Majas store begeistring.

Visste du at…


TRADISJON

Opphav

Ordet pulk kommer fra det finske ordet pulkka, som i sin tur kommer fra de samiske ordene bulki og puhlke. Urformen av en pulk ble slept etter en kjørerein i snø.


VIDDE

Kuldesjokk

Finnmarksvidda ligger på ca. 300-500 moh, og utgjør 36 prosent av Finnmark fylke. Den offisielle kulderekorden på Finnmarksvidda er -51,4°.


SPRÅK

Samisk

Nordsamisk (Davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av over 90 prosent av dem som bruker et samisk språk daglig. Kjerneområdet for nord­samisk er Finnmark og Nord-Troms. Den første som beskrev språket var Knud Leem i ”En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden” i 1748. 

Kilde: Wikipedia

"Den siste nedkjøring fra vidda ble vanvittig artig, og utført med stil både av tobente og firbente."

LOKALTID

Det er utrolig hvor mange hyggelige mennesker man møter på tur, med ulik bakgrunn og kort eller lang reisevei. Vi startet fjerde dagsetappe med å låne bort en av pulkene våre til en danske som var en del av et trivelig turfølge som lurte på hvordan det kjentes å trekke en pulk på 30 kilo. Han ble for­bauset over hvor mye bedre det var enn å gå med tung sekk på ryggen.
Dagen ellers inneholdt endel oppover­bakker, så trekkmusklene fikk brynt seg skikkelig. Fortsatt strålte solen fra blå himmel og vi møtte både turgåere og lokale scooterkjørere i løypa. En godt voksen mann på scooter stoppet og lurte på hvor i all verden tre jenter med så store pulker hadde tenkt seg.
"Vi skal til Jergul Astu", sa vi.
"Javel, ja", sa han og pekte, "det er bare rett der borte."
To halve dagsmarsjer med fjellski og en natt til i telt var vi fremme. Lokalbefolkningen har tydeligvis en annen måte å tenke avstander på oppe på vidda. Og så er det jo litt forskjell på tempoet til tre skigåere med pulk kontra et lokalt fartsfantom med snøscooter. Turen gikk videre med flott utsikt over vidda, forbi topper og over fjellet Roancegielas, før vi avsluttet dagen med nydelig nedkjøring og god glid på skiene. Camp 4 ble plassert i en trivelig bjørkeskog med frosne småvann. Vi små­pludret i soveposene om hvordan vi dagen etter skulle spenne av oss ski og pulk og ta farvel med både ferdigmat og teltsoving for denne gang. Turen hadde vært en bratt læringskurve for et par av oss, men også godt påfyll og fine er­faringer. Litt vemodige over at det var siste natt i telt, sovnet vi til slutt alle fire.

Turmat er OK, særlig når hjemmelaget mat og oppvarmet jacuzzi venter ved veis ende.

VED MÅLET

På turens femte dag gikk siste etappe gjennom et mer skogkledd område. Det var tydelig at vi nærmet oss sivilisasjonen og at det var blitt lørdag. Vi møtte stadig turglade mennesker på vei oppover i løypene. Den siste nedkjøring fra vidda ble vanvittig artig, og utført med stil både av tobente og firbente, så ingen brukne bein, staver eller labber. Vi tok oss god tid på sjarmøretappen ned til Jergul Astu, med en lang pause i solen underveis. Ingen av oss var helt klare for å være fremme ved målet riktig ennå. Men til slutt kom vi til Jergul fjellstue, og ble mottatt med varm velkomst, hjemmelaget mat, oppvarmet jacuzzi og oppredde senger. Ryktet om de tre Widerøe-jentene på tur over vidda hadde gått foran oss, og turens siste dag var et faktum.

Widerøe har daglige avganger til Alta fra Tromsø og flere byer i Finnmark. Med en kort mellomlanding eller tre er det gode forbindelser fra hele landet. På wideroe.no kan du enkelt bestille flybilletter til alle reiser i Norge og videre ut i verden. Trenger du hotell eller leiebil, finner du alltid gode tilbud på våre hjemme­sider.
Finn billetter