{{percent}}%

Langt mot nord og lengst øst i Norge, der himmelen møter havet, ligger Varanger og bader i vinterens nordlys og sommerens ­midnattssol. Her bukter det ville landskapet seg fremover langs fugleberg, fiskesteder og forrevne klipper – ut mot verdens ende.

Klokken hadde passert midnatt før Dash 8-flyet landet i Vadsø på Widerøes “melkerute” nordover. Nå gjenstod det bare å se om sekker, ski, telt, pulker og kiter – i alt godt over 115 kilo bagasje – var kommet med hele den lange veien fra Oslo.

Det var det, men problemet dukket opp da vi skulle få alt vårt pikk pakk inn i leiebilen som stod og ventet på flyplassen. I stummende mørke måtte vi demontere og åpne all bagasje før vi til slutt kunne sette snuten mot Seida, en liten bygd nord for Tana Bru. Klokken 03 om natten ønsket Liz Utsi oss velkommen til ferdig oppredde senger. Glade var vi for det, tanken på å skulle slå opp telt midt i natten fristet ikke.

“Etter å ha kjørt rundt med hundespannet i to og en halv time, hadde vi nybegynnerne oppdaget nye muskler både her og der.”

”SØRINGA” PÅ BEITE

Liz kommer fra sameslekt, og siden samisk språk og kultur er veldig levende i Varanger, var det naturlig å starte neste morgen med en liten innføring i samenes hist­orie. Vi tok også turen innom Varanger Samiske museum i Nesseby. Museet dokumenterer og formidler den sjøsamiske kultur­historien i Finnmark, samisk forhistorie, samtid og duodji (samisk husflid og brukskunst).

Neste dag skulle Liz ut med tremenningen sin for å legge ut høy til slektas reinsdyrflokk, og vi fikk følge med. Reinen er på utmarksbeite hele året, men iblant er det behov for å legge ut ekstra høy til flokken. Som nå på grunn av alt snøfallet.

– Vi ble vitne til et utrolig syn da deler av reinflokken fikk snusen på høyet og i stor fart beveget seg ned mot høysporet vi la ut.

Etter å ha lastet opp en 500+ kilos høyball på slede, og lokal­isert flokken, var det tid for å vise at også “søringa” kan jobbe for seg. Selv i -10 fikk vi beskjed at dette kom til å bli varmt. Litt skeptiske vrengte vi av oss dunjakkene og tok plass oppå høyballen. Høyet skulle rives løs og kastes av i beiteområdet. Vi ble vitne til et utrolig syn da deler av flokken fikk snusen på høyet og i stor fart beveget seg ned mot høysporet vi la ut. Flere steder kom reinen helt nær.

NYE MUSKLER

Varme og slitne etter dagens arbeid var det godt å vite at vi skulle returnere til en god seng hos Liz før vi ­dagen etter begav oss ut i Varangers ville natur. Den varme mottakelsen vi fikk hos Liz gjenspeiler også mentaliteten til folket i Finnmark. Så hjelpsomme og inkluderende. Var det noe som skulle fikses, fikk vi hjelp på et blunk. Som da moren til Liz og samboeren lånte oss hvert vårt hundespann og slede så vi fikk testet sporten.

I starten var vi litt skeptiske. Glade som vi er i fart og spenning skjønte vi ikke riktig hva som kunne være gøy med å “bare stå der”. Men da spannene fikk opp farten, ble virkeligheten raskt en annen. Da var det ikke annet å gjøre enn å holde fast, og prøve å bremse sleden så godt det gikk i nedoverbakkene. Etter å ha kjørt rundt i to og en halv time, hadde vi nybegynnerne oppdaget nye muskler både her og der. Og for en naturopplevelse, med sol fra skyfri himmel og tørr, kald snø.

Men nå var det på tide å pakke pulkene og få luftet kiten. En ettermiddags-session på Tana elva, Norges femte største elv og største lakseelv, ble første forsøk. Med strålende vær og utsikt til viddene i nordøst skjønte vi at dette kom til å bli en utrolig og annerledes tur i storslått natur.

Vi pakket pulkene og slo opp camp, slik at vår mini-ekspedisjon på Varangerhalvøya kunne be­gynne. Med en svak bris i luften måtte vi selvsagt ta opp kiten og få tid til en liten freestyle-session før vi krøp inn i teltet for natten.

SNØDEKT MÅNELANDSKAP

Nok en fantastisk dag møtte oss idet vi tittet ut av teltet. At vi kunne være så held­ige med været, var knapt til å forstå. Men siden vi visste at det skifter raskt her oppe, var det bare å nyte så lenge det varte. Campen ble pakket sammen og vi plottet inn rute på GPS’en i nordøstlig retning mot Stjernevatn via Bergebyvann. Et annet alternativ hadde vært å velge en vest-nordvestlig rute, men den går inn i nasjonalparken der den fredede polarreven lever – et område man altså skal være særdeles forsiktig med å ferdes i.

Varangerhalvøya nasjonalpark strekker seg over Varangerhalvøya mellom Syltefjorden og Varanger­fjorden. Parken ble opprettet i 2006 for å bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-Norge. Her finner man spesielle og unike landformer og avsetninger etter istiden, et plante- og dyreliv med arkt­iske innslag og et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner.

“Vel oppe på vidda var det hvitt så langt vi kunne se, som et slags snødekt månelandskap.”

Vel oppe på vidda var det hvitt så langt vi kunne se, som et slags snødekt månelandskap. Kitingen her oppe er relativt enkel, så lenge det er vind, vel å ­merke. Det viktigste er å studere kartene nøye før en begir seg ut, og ha en formening om ruten en skal velge for å holde seg unna dype elveleier og daler. Siden været skifter fort, er det også viktig å ha kunn­skap om navigering i liten sikt for ikke ved et uhell å ende utfor en stor skavl eller skrent.

KOSETUR OVER VIDDA

Time etter time cruiset vi over viddene, med noen stopp for å nyte den fantastiske utsikten og for litt påfyll av energi. Fra noen høyder kunne vi se helt ned til Tanafjorden eller skimte ­Varangerfjorden i det fjerne. Da kvelden nærmet seg, slo vi leir. Teltet ble reist, vann smeltet og middag fortært. Og selv om temperaturen sank ned mot minus 17, hadde vi det riktig så koselig. Idet mørket begynte å senke seg og stjernene tittet frem, håpet vi å få et glimt av nordlyset. Men trette som vi var etter en lang dag, falt begge i dyp søvn. Om nordlyset tittet frem, fikk det danse i ensomhet denne natten.

Vi våknet opp til noe som lignet snø i teltet, men det var frossen kondens som hadde lagt seg som et rimlag over det hele. Etter å ha fyrt opp multifulen og fått i oss litt varm havregrøt, var alt med en gang mye bedre. Alle spor etter nattens opphold ble fjernet, pulkene spent for og kitene launchet. Nok en dag skinte solen fra skyfri himmel og vi var klare til å fortsette turen videre i nordlig retning mot Berlevåg. Med skiftende vindstyrke og til tider lite vind var det bare å være tålmodige. Vi hadde heldigvis med oss to størrelser på kitene, slik at vi var forberedt på å takle det som måtte komme. Med randonne-utstyr kunne vi også takle vindstille perioder. Men vi hadde ikke dårlig tid, og var innstilt på en hyggelig tur i motsetning til et stressende race. Vinden skulle få ta oss dit den ville. Men til Berlevåg kom vi til slutt etter noen fantastiske dager susende over Varangerhalvøyas hvite vidder.

MAGISKE OMGIVELSER

Selv om bussavgangene ikke er like hyppige som i Oslo, er det et godt rutenettverk rundt Berlevåg. Hjelpsomme bussjåfører sørget for at vi fikk med oss all bagasje tilbake til Tana bru og nok en natt hos Liz.

Litt stive i beina etter de seneste dagers kiting over lange dist­anser var likevel ingen av oss vanskelige å be når Liz foreslo snøscooterkjøring. Jentene fra sør fikk låne hver sin scooter, og snart var det to store glis som freste over vidder, opp og ned fjell og innom en liten hytte for et lunsjstopp.

Etter snøscooterturen tok vi farvel med Liz og satte snuten i retning Nord-Norges eldste by, Vardø. Med telt og kite på slep ønsket vi å utforske kysten langs Tanafjorden. Strekningen fra Varangerbotn i Nesseby kommune til Hamningberg er en av atten nasjonale turistveier. Og nok en gang fikk vi jackpot når det gjaldt været. Store, snødekte åkrer som grenset ned til vannkanten innbød til kiting i magiske omgivelser. Vi sørget for tillatelse fra grunneier og fikk opp kitene.

Da kvelden kom snikende, fikk vi ryddet plass til telt og slått leir. Snøplugger på svaberg var ikke det enkleste, men til slutt fikk vi oppfylt ønsket om å sovne til lyden av bølgeskvulp. Og vi kan skrive under på at det var verdt slitet. Å våkne opp i vinter­landskap med utsikt over Tanafjorden, til lyden av bølger og en fiskebåt som putret forbi, kan ikke beskrives med ord.

Varangerhalvøya har utrolig natur og innbyr til et mangfold av aktiviteter. Ikke skjønner vi hvorfor ikke flere legger ferien sin opp hit i nord. En ting er sikkert, vi kommer tilbake! Neste gang skal vi ta med vannkiteutstyret også.

BO

Rica Hotel Vadsø
Hotellet kan gjennom sine aktivitetsleverandørene i Nord-Varanger tilby opplevelser som kongekrabbe-safari, havfiske, laksefiske, kiting, hundekjøring og snøscooterturer.
rica.no

Vadsø Fjordhotell
Koselig hotell kun et steinkast fra Varangerfjorden.
vadsoefjordhotell.no

Berlevåg Pensjonat & Camping
Ferieleiligheter og campingplass.
berlevag-pensjonat.no

Hytter
Arntzen Arctic Adventures har leiligheter og hytter til utleie. De organiserer også fisketurer, isfiske, fuglekikking og guidete turer til Varangerhalvøya nasjonalpark med rigget teltleir hvis ønskelig, på ski eller med snøscooter.
arctic-adventures.com

Fly til Vadsø
Finn billetter